Rønnaug ble født i Vågå, på gården Nordre Øy, og døpt[i] i fastelavnssøndag[ii] – Qvinqvagesima – 1769. Fadrene var [NN]; [NN] [NN]; Rønnaug Øy; Rønnaug Olsdatter; og Ingebjør [?] Gloppe.
Faren het Lars Øvre Øy, moren er foreløpig ukjent – det er også tilfellet med eventuelle søsken. Det er funnet flere mulige slike, men noen er såpass mye eldre enn henne at man kanskje må tenke på dem som halvsøsken av et mulig første ekteskap for faren:
Johannes, sønn av Lars Øe, ble døpt[iii] 9 søndag efter trefoldighet – 26 juli – 1750. Som fadre hadde han Even Sundlien; Jacob [NN]berg; Johannes Smit; Kari Øe; og Marit Olastuen [?].
Det kan tenkes at Johannes døde som ung, eller som liten, for en annen gutt fikk samme navnet mange år senere.
Kari, datter av Lars Øvre-Øe, kom til verden fem år senere og ble døpt[iv] Sexagesima – 2 februar – 1755. Fadrene var Jon Valde; Ole Evensen [?]; Johannes [NN]; Marit [NN]; og Gunnild Øy.
Imbjør ble døpt[v] palmesøndag – 15 mars[vi] – 1761. For henne var var fadrene Sornskriver Harbitz; Ole Gloppe; Niels Johannessen; Randi Roastad; og Rgnild Sambor.
Anne ble døpt[vii] trefoldighetssøndagen -29 mai – 1763. For henne valgte foreldrene som fadre Jon Blythun [?]; Rønnaug Øy; Gunnild Sund; og Imbjør Kloppe.
Enda en Johannes kom til verden sensommeren 1766 og ble døpt[viii] 17 august det året. Fadrene hans ble Mr Mecklenborg og Qv.; Poul og Jon Bergsteun [?]; og Gunild Sunde.
Efter Johannes kom altså Rønnaug, og hun ble fulgt av Torø. Hun ble døpt[ix] 9 august 1772. Da var fadrene Ole Simonsen og Qv.; Søren Øversten; Gunild [NN]; og Marit Hauen.
Det er ikke umulig at Torø døde som liten, for det sies[x] at en annen pike meldte sin ankomst i 1774 og fikk samme navn.
Da hun var 15, ble Rønnou konfirmert[xi]: det skjedde i Sell kirke 22 søndag efter trefoldighet – 7 november[xii] – 1784. Hun er ført opp som den syvende av 16 piker; sammen med 19 gutter var de et kull på 35 ungdommer denne høsten.
Rønnaug giftet seg da hun var straks over 23 år gammel. Hennes tilkommende var Paul Thordsøn; som kausjonister hadde de Paul Tolvsøn og Ole Øy. Vielsen[xiii] fant sted 12 juni 1792.
De bosatte seg først i Vågå – der fikk de sitt første barn, en gutt. Thore ble døpt[xiv] 4 søndag i advent – 23 desember, lille julaften[xv] – i 1792.
Nestemann var Lars, han ble døpt[xvi] i Vågå qvinqvagesima – 15 februar – 1795. Fadrene var [NN] Sørensen; Johann Øj; Søren Øj; Maria [NN]; og Anne [NN].
Så flyttet Rønnaug og familien til Aamodt i Fron – det var vel helst mannens militære yrke som krevet det, og der ble tredje barn født.
Sergiandt Poul Poul Toresen Aamod og Ronaug Larsdatters barn Hans ble døpt[xvii] i Sør-Fron Kirke – den var ganske ny på denne tiden og kalles fra tid til annen «Gudbrandsdalsdomen» – 31 august 1800. Fadrene hans ble Ole Bragelien; Syver [NN]; Hans og Anne [NN]; og Ronaug Wiig.
I 1801[xviii] finner man Rønog sammen med mannen – han er beskrevet som «Sergeant og gaardebruger» – på Aamodt i Fron, 5-6 mil sydøst for Vågå. Sammen med dem bor barna Thor (9); Lars (6); og Hans (1). Noen tjenestefolk hadde de ikke, så det var nok et hårdt liv for Rønnaug – med ansvar for barn og dyr og hjem og det meste, spesielt mens mannen var borte på manøver.
Det er det siste man ser til Rønnaug før hun går bort.
Rønnaug Larsdatter Aamodt døde 24 mai 1844 og ble begravet[xix] 6 juni. Hun ble 75 år gammel.
Det sies[xx] her og der, at Rønnaug ble skilt fra sin mann – men ingen informasjon om dette er funnet, og enhver som kan kaste lys over saken er hjertelig velkommen til å ta kontakt gjennom sinkat.erkowit@gmail.com. Forfatteren erkjenner sitt nederlag i dette stykket!