Katharine ble født i Våle og døpt[i] der 13 august 1787. Fadrene hennes var Madme Brodine Dorthe Flor; Jomfrue Inger Kathrine Bakker; Hr Major de Seiie; Hr Assessor Muller; og Hr Tobias Muller.
Foreldrene var Sorenskriver Johan Collett Muller og Anna Catharine Flor – hvornår de hadde giftet seg er ikke slått fast –
De fikk enda en datter noen år efter Cathrine, da Fridericha Antonette kom til verden. Hennes dåp er ikke funnet, men man ser henne i folketellingen for 1801[ii] – der Cathrine ikke kommer til syne. På denne tiden var Fridericha Antonette 11 år gammel, og bodde hjemme hos foreldrene på Reggestad i Våle – det er litt syd for Holmestrand. Faren var nå 50 år gammel, moren ti år yngre. Ved siden av familien finner man to «Skriver karle»: Peder Kirkgaard (44) og Samuel Thrane (41). De har hjelp av en «Skriver dreng, den 20 år gamle Ole Hendrichsen. Sammen med dem alle bodde også husbondens søster, den 44 år gamle Saria Maria Muller. Og tjenestefolk, husmenner, en skomaker og andre.
Året efter folketellingen dukker Cathrine opp igjen, hun blir konfirmert[iii] 18 søndag efter trefoldighet – i 1802[iv] var det 17 oktober. Hun fikk karakteren uklekkelig og er ført opp først av de 11 pikene i kullet: sammen med guttene var de 15 ungdommer for presten denne dagen.
Cathrine Muller giftet[v] seg, tre år efter konfirmasjonen og i en alder av 18 år, hjemme hos sine foreldre i Våle i Vestfold. Den 30te October 1805, forteller presten gjennom kirkeboken, hadde han «Kopuleret efter Kongel. Bevilgning hjemme i Huuset Herr Kjøbmand Gustav Peter Blom af Holmsboe og Jomfrue Cathrine Muller. Forlovere Herr Sorenskriver Berg og Herr Pastor Wille».
Om Gustav Peder Blom kan Norsk Bibliografisk Leksikon[vi] fortelle:
«Jurist, politiker og topografisk forfatter. Foreldre: Kammerråd og kjøpmann Peter Blom (1743–1825) og Fredrikke Juliane Marie Stoud (1758–1833). … Da Blom var eldste sønn i en kjøpmannsslekt, motsatte faren seg hans ønske om å gå den akademiske vei, og sendte ham til Forchammers institutt i Slesvig for å lære språk, senere til Kiel og København. 1803 vendte han hjem for å overta farens forretning, men oppdaget snart at han manglet interesse for handel. I stedet forberedte han seg til preliminæreksamen og tok 1807 dansk juridisk eksamen med beste karakter. Alt året etter ble han adjungeret av svigerfaren, sorenbirkeskriver Müller, som med tillatelse fra grev F. A. Wedel-Jarlsberg avstod embetet til ham …».
Slekten Blom er beskrevet annetsteds[vii].
De to bosatte seg der han kom fra, Holmsbu på Hurum, der første barn kom til verden. Peter Julius ble født sent på våren eller på forsommeren 1806 og ble hjemmeøpt. Dåpen[viii] ble bekreftet i kirken 12 juni samme år. Fadrene var Emmanuel Blom [NN] [NN]; Hr Sorenskriver Johan Collet Müller; Hr hans Jørgen Blom i Holmestrand; Hr Gustavus Blom på Tronstad; Fru [NN] [NN] Blom; og Jomfru [?] Blom.
Peter Julius levet ikke opp – han døde 20 uker gammel og ble begravet[ix] 27 oktober 1806.
Neste barn var Anne Cathrine som ble født 8 april 1807 og hjemmedøpt. Dåpen[x] ble bekreftet i kirken på Hurum Sankthansdagen samme år. Da var fadrene Hr JusticieRaad til Tronstad; Hr Cammerraad Peter Blom til Holm; Hr Gabriel Capelen til Hof; Hr Emmanuel Lorentsen, Skiper i Holmestrand; Madame Anne Cathrine Müler fra Reggestad i Bothne Sogn; og Jomfrun Susanna Blom til Holm.
De neste fire barna var også piker. Året efter Anne Cathrine ser det ut til at familien tok opphold i Våle – han kjøpte, året efter, gården Reggestad og sorenskriverembedet fra sin svigerfar.
Eiendommen er beskrevet slik den var i 1813, i en bygdebok for Våle[xi]. Her får man vite at hovedbygningen var i to etasjer, og at den innehold en dagligstue med en 3-etasjes kakkelovn, to fag vinduer og at den var kledd innvendig med gulmalt panel. Dernest var der en storstue med skorstein, kledd med jernplater, to vinduer og kjøkkeninnretninger. Storstuen var kledd med lysmalt lerret.
Videre var det et spiskammer med vindu, og et pike-værelse – også med vindu.
Ovenpå fant man en blåmalt sal med med tre vinduer og kakkelovn, og et gulmalt sovekammer. Et blåmalt gjesteværelse var utstyrt med kakkelovn. Under bygningen var det kjeller, og på toppen, loft.
Et tilbygg, knyttet til hovedbygget med en svalgang, inneholdt en melkebod i første etasje, enda en melkebod med kjeller under – begge godt utstyrt.en rullebod hadde kakkelovn, likeså et pikeværelse. Der var nok et spiskammers og et bryggerhus, samt en drengestue. I samme bygg fant man et vedskur. I annen etasje befant seg et dreierværelse med vindu – dette hadde vindu, kakkelovn og var gulmalt. Et pulterkammer hadde dobbelt fag vindu. Et kontor var trukket med papir og lysmalt, og i samme etasje var det et sengekammer for kontorfolkene. Der var et lite værelse uten spesielt formål, og et barneværelse med tre vinduer og panel.
Utvendig var både hovedbygget og tilbygget trukket med bord og malt hvite. Svalgangen, som var i to etasjer, hadde seks vinduer.
Eiendommen inneholdt også et åttekantet lysthus i bindingsverk og utvendig panel, utstyrt med syv vinduer og en dør, og malt hvitt.
Uthusbygningen inneholdt to lader og en underlåve, to svinehus, fåresti, og hus til småkreaturer, alt tømret opp og forsynt med dører. På østsiden av ladene var det en stall med seks spilltau, og på vestsiden et fjøst med plass til 21 dyr.
Et sidehus innehold stall med fire spilltau, vognremisse, forgang og høyloft, vedkammer og et kull-kammer. Andre bygninger var en stolpebod, en smie med avdelt verksted, og en kjølne med tørkeovn.
Her bodde familien da Wilhelmine Fridricha Anthonete Nicoline kom til verden forsommeren 1809 og ble hjemmedøpt. Dåpen[xii] ble stadfestet 22 juni 1809. Da var Madame Cathrine Müller; Jomfru Karine Müller; Sognepræst Herr Jacob Muller; Herr Søren [NN] Berg; og Herr Kiøbmand Johannes Müller.
Året efter var de fremdeles i Våle, der kom Kirsten Karine Susanne til verden 8 desember 1809 og hjemmedøpt. Piken ble «fremstillet i Waale Kirke» – fikk bekreftet dåpen[xiii], med andre ord – 26 september 1810 og denne gangen var fadrene Madme Müller; Jomfru Fridrich Müller; Hr Sorenskriver Müller; Hr Kiøbmand Müller fra Holmestrand; og Hr Morten Müller.
Friderike Juliane Marie fikk sin dåp[xiv] bekreftet i Våle kirke 18 september 1811. For henne valgte foreldrene som fadre Madame Cathrine Müller; Jomfru Walborg Marie Ørn; Hr Sorenskriver Collet Müller; Mikael Malling, Rossing; og Johan Peter Gram.
Walborg Mathilde ble født 12 juni 1812 og døpt[xv] 29 samme måned. Fadrene hennes var Jomfruene Maren Elliger og Petrea Crøger; Hr Greve Herman Wedel-Jarlsberg; [NN] [NN] Nilsen; Amtsforvalter Nilsen; Foged Joh. Klein; og Procurator Sommerfeldt.
Madame Cathrine Blom på Reggestad døde, 25 år gammel, og ble begravet[xvi] 29 juni 1812 – samme dagen som hennes yngste datter ble døpt.
[i] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1773-1808, s. 36-37
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620128
[ii] Folketelling 1801 for 0716P Våle prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058289000621
[iii] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1773-1808, s. 90-91
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620155
[v] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. I 5, 1773-1808, s. 156-157
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620189
[vi] Mykland, Knut. (2009, 13. februar). Gustav Peter Blom. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 18. august 2017 fra https://nbl.snl.no/Gustav_Peter_Blom.
[vii] H. J. Huitfeldt-Kaas, «Familien Blom fra Hurum», H.H. Thieles Bogtrykkeri, Kjøbenhavn 1902. http://docplayer.dk/29023633-Familien-blom-fra-hurum-en-slaegtebog-affattet-paa-grundlag-af-de-af-rigsarkivar-h-j-huitfeldt-kaas-i-personalhistorisk-tidsskkift-iv.html
[viii] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 128
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061214630435
[ix] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 247
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061214630485
[x] SAKO, Hurum kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1771-1810, s. 132
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061214630439
[xi] Sigurd H. Unneberg, «Våle bygdebok. 1 1 : Gårds- og slektshistorie», [Våle] : Kommunen, 1961, pp 30-31, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050924009
[xii] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1808-1814, s. 2-3
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620208
[xiii] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1808-1814, s. 6-7
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620210
[xiv][xiv] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1808-1814, s. 18-19
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620216
[xv] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1808-1814, s. 18-19
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620216
[xvi] SAKO, Våle kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1808-1814, s. 162-163
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070403620233