Hedvig Marie ble født i Folldal «Ca. 1732». – sies[i] det, men hun er ikke funnet i kirkebøkene, og hun kan være kommet til verden tidligere enn det finnes dåpsopptegnelser for.
Foreldrene var Johan Henrik Berntsen Brandt og Ingeborg Malene Fredriksdatter. Det er sagt[ii] at han var løytnant, altså offiser – men han er ikke nevnt hos Ovenstad. Samme sted fortelles det at Ingeborg Marie var dansk, og at de to giftet seg på Vinger i 1730. I dette tilfelle kan det bekreftes de ble viet[iii] i Vinger kirke, nettopp 20 april 1730: han under navnet Sergiant Hans Brandt, hun «Ingebor Friderics D:». Og stedet, Vinger, stemmer godt overens med at Johan var militær.
Neste barn skal[iv] ha vært Fredrich Christian Vibe, født 1734, men heller ikke hans dåp er funnet.
Det samme er tilfelle med Margrethe Marie (1742); Elen Maria (1745?); og Levichen (1745): ingen av disses dåp er funnet[v].
På den annen side, Levichen fantes helt sikkert: hun er med i folketellingen av 1801[vi], da var hun bosatt på Tynset, nærmere bestemt Øyen, sammen med mann og barn: Proviantskriver Nicolaj Hagerup og datteren Leviken (17).
De andre barna er ikke funnet igjen noe sted.
I januar/februar 1761 finner man Hedvig Marie i Vågå, der hun nedkommer med en sønn. Barnefaren var Obristel: Beichman: en omkring seksti år gammel offiser av dansk herkomst som, ifølge Ovenstad[vii], «… søkte 20/8 1761 om fritagelse fra kirkens disciplin tillikemed sin husholderske (en fattig officersdatter) Hedevig Marie Brandt; som han i sin enkemandsstand hadde besvangret».
Resultatet av denne affæren Ulrich Frederich Beichman, ble døpt[viii] 12 februar i Vågå Kirke, og fikk da fadrene Serg: Rud; M: Brøsløv; Mr: Niels Johannisen; Frue Aamodt; og Susanna Brinck.
Noe ekteskap ble det ikke av dette, men allerede året efter hadde Hedevig Marie funnet en annen: Henrik Floer.
Denne vielsen er ikke funnet i noen kirkebøker: ikke i Vågå, ikke i Folldal, ikke i Røros – og i Tynset slutter de opptegnelsene som er bevart omkring midten av 1762. Likevel: Man kan spekulere. Henrik Floer var fra et sted om falt inn under Tynset, kirkelig sett. Han var en mann på utsikt efter en brud av passende stand, men en som ikke kostet ham for mye. Hedvig Marie hadde en søster i Tynset. Noe snakket sammen. Og 10 august 1762 skal[ix] de to være viet i Tynset Kirke, den som brant ned i 1792.
Paret bosatte seg antagelig i Alvdal, i det minste var det der de, efter sigende[x], fikk sitt første barn, sønnen Hendrich Andreas, året efter – men kirkebøkene for det året, for Alvdal, begynner ikke før ved adventstider 1763.
Ikke så lenger efter, kanskje i 1764, flyttet paret på seg og bosatte seg på Grøntvedt i Kvikne, nord for Tynset, en gård knyttet til Bergverksdriften. Den beskrives i Bygdebok for Kvikne[xi]:
«Grøntvet var ein Storgard både når det galdt jordveg og jus. Her to alle embetsmenn inn når dei gjesta bygda. Den tida Otto Lorch budde her stod det 20 våningshus rundt eit stort, steinlagt tun. Etter at verket kjøpte garden budde det alltid verksfunksjonærar her. Ein av dei var overstiger Hendrich Floer (+ 1771, 39 år gl.), g. m. Marie Brandt. Sonen deres, Richard Floer vart fødd på Grønntvet i 1767».
Om Henrich Floers bakgrunn og omgivelser fortelle bygdeboken[xii] dette:
«Overstiger Peder Rambech døde 1764, og no vart Herik Henriksen Floer Overstiger ved Segen Gottes. Han var son til hytteskrivar Henr. Andersen Floer på Røros og Elisabeth Sophie Irgens (dotter til bergmeister Henning Jürgens). Etter Floer vart hytteskrivar ved ei av Røros-gruvene, Michael Marstrand (f. 1729) tilsett som overstige (skiktmeister) ved Segen Gottes. Han var ein bror til verksdirektøren og overtok stillinga i 1771. – I denne tida var det mykje selskapeleg omgang mellom bergoffiserane, mykje festing. Og dette vart ikkje betre etter at Michael Marstrand kom til Kvikne».
Det var her sønnen Hans Petter kom til verden i 1765, og ble døpt[xiii] i Kvikne kirke 14 april det året. Fadrene hans var Sophia Lucia Rombech; Kierstina Maria Biørn; Hr Even Nicolai Marstrand; Sr: Abr: Scholderup; og Monsr. Jacob Biørn.
To år senere fikk de en gutt til; denne gangen Richard, den senere Eidsvoldsmannen. Han kom til verden i Kvikne våren 1767 og ble døpt[xiv] første påskedag det året, 19 april 1767[xv]. Denne gangen var fadrene Madme marstrand; Madme K: Scholderup; Jom: Gid: Scholderup; Sr. E. Marstrand; A: Rambek; og Msr M: Scholderup.
Enda to år gikk, og så nedkom Hedvig Marie med sønnen Anthoni.
Hedvig Marias mann døde mens barna var ganske unge: han gikk bort våren 1771 og ble begravet[xvi] i Kvikne 19 april det året.
I og med at Hedvig Maria var enke og bodde i en embedsbolig, så kunne hun sikkert ikke bli der så lenge, men hvor hun gjorde av seg er ikke kjent. Kanskje reiste hun hjem til Folldal og foreldrene, kanskje søkte hun hjelp hos søsteren på Tynset.
Hun kommer til syne igjen, noen år senere, i Alvdal. Da giftet hun seg pånytt, brudgommen het Peder Bie.
Peder Bie er ikke helt ukjent; bygdeboken[xvii] for Tynset nevner at han hadde et barn utenfor ekteskap, med Alet Nilsdatter på Herdal, en husmannsplass under Utbyhaugen. Barnet var en pike som ble født i 1771, og hun het Kirsti.
Derimot er han nevnt i Folldalsboken[xviii], under navnet Peder Aschanius Bie som var kullfogd, og senere hyttemester, ved Folldalsverket. Peder Bie lånte i 1782 penger av Verkets fattigkasse og kjøpte skoleholder ved «Foldals Grubes Menighed», Hans Olsen Selsjords plass, Grøtlihaugen, den som senere ble hetende Bihaugen.
Samme verk[xix] forteller at Bie[xx] var født i 1749, og at han var blitt konfirmert i Kvikne i 1766.
Hedvig Marie – «Mada: Flor» – og Peder Bie ble trolovet[xxi] 13 oktober 1774 i Alvdal som kausjonsmenn hadde de Srs Nielsen og Hagerup. Nå vielsen fant sted er ikke slått fast.
Hedvig var nå efter hvert i firti-årene, og der var vel derfor det tok tid før hun og Peder fikk barn. Men, omsider, visstnok[xxii] i 1780, i Tynset Prestegjeld, fikk de sønnen Lars. Dåpen er ikke funnet igjen i kirkebøkene for det året, men opplysningen gjentas mange steder – antagelig har de felles kilde.
På et eller annet tidspunkt må de ha tatt seg til Folldal, for en bok om Røstagrenda i Folldal : grenda, gardene og slektene[xxiii] nevner Peder Bie som «førre brukeren på Bihaugen» i forbindelse med at en ny overtar omkring 1790.
Hyttemester Bie døde senvinteren 1787 og ble begravet[xxiv] fra Lesja kirke 25 mars det året.
Hedvig Marie og familien levet enten på for stor fot, eller de hadde det vanskelig hele veien: det er vanskelig å bedømme, men efter at Peder gikk bort satt hun og barna hårdt i det, som det fremgår av en annonse i Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger[xxv] et par måneder senere:
«Under Friderichsgaves Kaaberverks Jurisdiction er ved Døden afgaaet Hyttemester Peder Ascanius Bie, hvis Efterladenskaber er sttax af mig, som costitueret Skifteforvalter ved bemelde Verk, tagne under lovlig Skiftebehandling, og dets ringe Løsøre ved offentlig Auction bortsolgt, samt Sterbboepladsen i Foldahlen saasnart muligt blive solgt.
Da den allerede anmeldte Gield langt overstiger Sterbboets Formue, og de prioriterede Fordringer neppe erholde fuldt Udlæg, taaaler dette Boe intet ordentligt Proclama, hvorfore herved 3de Gangen efterhinanden indkaldes, inden den Tid Lovern foreskriver, at møde hos mig, enhver, som i dette Sterbboe kunde have nogen Anmeldelse og Paastand nødig at indføre.
Det er ikke lykkes å følge Hedvig Marie efter dette, men det er vel sannsynlig at hun måtte flytte annetsteds, senest i 1790 da altså en ny bruker overtok. Men hvor hun gjorde av seg – det er ikke kjent, foreløpig.
Selv ikke Hedvig Maries død og begravelse er gjenfunnet i kirkebøkene: det sies[xxvi] at begge dele inntraff i Foldal i 1792 – men noe dokumentarisk belegg for dette er ikke dukket opp.