lxxxiii Andrea Antonette Hansdatter Kjærulf     

Andrea Antonette sies[i] å være født i 1733, i Kristiansand: kirkebøkene derifra begynner med våren 1734, så det er ikke mulig å verifisere dåpen gjennom dem. Flere kilder oppgir fødselsåret, noen av dem refererer til boken «Slekten Buck fra 1500-1927», som ikke synes å være tilgjengelig on-line.

Foreldrene var Hans Mortensen Kjærulf og Marie Magdalene Olsdatter Wiborg – de skal[ii] ha giftet seg i 1720 – men noe dokumentarisk belegg for dette er ikke funnet.

Det forholder seg slik også med det første barnet paret skal ha fått: Morten, som sies[iii] å være kommet til verden i 1721.

En neste sønn, Ole, sies[iv] å være født i 1725, og efter ham – «vår» pike, Andrea.

Efter Andrea fulgte nok en pike, Sophia Magdalena: «Stads Capit: Hans Morensøn Kierulfs og Madme Magdalena Maria [NN]daater Viborgs» datter kom til verden på forsommeren 1734 og ble døpt[v] i Kristiansands Kirke 8 juni det året. Hun ble holdt over dåpen av Apolona Christensdatter, Sr Jens Olsen Viborgs. Fadrene var Benjamin von [NN]; Sr Jens Olsen Viborg; Toldskriver Anders Phillipssøn;  Madme Karn, Hr [NN] Peder Vjums; og Madselle Alhed Cathrine Kierulf.

Så fulgte Andreas lillebror, Christian. Han ble døpt[vi] 16 oktober 1735. Han ble båret av Madme Marn Ols Daatter Viborg, Sr Morten Olsøns. Fadrene var Velburdige Capt. Anders Olssøn Kierulf; Velædle President Hr Peder Vjum; Foged Morten Olssøn Kierulf; Madme Karn Splinke, Skipper Morten Knudssøns; og Madselle Birgite Sophie Hoelt.

Helt til slutt i denne flokken kom Karen Patricha til verden – en gang på våren i 1740. Da hun ble døpt[vii] 16 mai det året, ble hun holdt av Velbiurdige Frue Madme Hr Cammer Raad Jacob Prontis. Fadrene var Højædle og Velbaarne Herr Stift Amtmand Carl Juul; Høj Ærværdige Hr Biscop Jacob Kærup; Højædle og Velbaarne Frue Hr Stift Amtmand Carl Juuls; og Madselle Anna Cathrine Hansdatter Kiærulf.

Omkring tre år senere mistet Andrea Antonette sin far: han gikk bort 21 mai 1743 klokken halv to om eftermiddagen, og ble begravet[viii] på kirkegården 28 samme måned.

Andrea burde være konfirmert i slutten av 1740-årene, men noen opptegnelser om dette er ikke tilgjengelig.

Dermed er neste gang hun kommer til syne at hun gifter seg: brudgommen var Anders Christensen Mølbach – en to år yngre kjøpmann fra Kristiansand. De ble viet[ix] i kirken 2 desember 1760.

Og, som det ofte skjer i ekteskap: det ble barnunger. Førstemann var Hans Kierulf – han ble født 16 september 1761 klokken 10 om formiddagen og ble døpt[x] 23 september samme år. Gutten ble båret av Mad Johanne Catherine, Signr Morten Kierulfs; fadrene var Mad Anne, Sr Jacob Thues; Jomfr: kari Petri; Maria Kierulf; Mons: Christen Mølbach; og Mons. Lars Arendrup.

Et drøyt år senere ble det en pike. Ingeborg Christine så dagens lys klokken fire om eftermiddagen 30 september 1762. Da hun ble døpt[xi] 7 oktober ble hun holdt av Mad: Else Bolette, Sr Lars Arendrups. Fadrene var Madme: Elen Margrethe, Sr Ole Kiærulfs; Jomfr: Cathrine Hansdatter Kiærulf; Sr Christen Olsen Wiborg; og Monsr: Andreas Christensen Mølbach.

Nok en pike, Magdalene Marie, meldte sin ankomst 12 februar 1764 klokken 12 om eftermiddagen. Da hun ble døpt[xii] 20 samme måned var det Mad: Engel, Hr Ole Wiborgs, som bar henne. Fadrene var Madme Ursilla Dorothea, Sr Christian Kiærulf; Jomfr: Sophia Magdalena Hansdatter Kiærulf; Capt: Lieut: Heusner; og Assessor Fischer.

Året efter mistet Andrea Antonetta moren, da Marie Magdalene Olsdatter Wiborg, Hans Kierulfs, døde klokken fem formiddag 31 mars 1765. Hun var 69 år gammel. Begravelsen[xiii] fant sted i kirkens kjeller 6 april. Det ble ringt i alle klokkene.

Sønnen Christen – han som skulle bli Eidsvoldsmann mange år senere – ble født 9 november 1766 klokken ni om formiddagen og døpt[xiv] 17 samme måned. Den som bar gutten var Fru Professorinde Friedlieb. Fadrene var Frøken Anna Biørn; Capitain Johannesen; Hr Schive; og Monsr: Christian Mølbach.

Morten, som var halvannet år yngre, kom til verden 17 mars 1768 klokken syv om eftermiddagen. Ved dåpen[xv], som fant sted 24 mars, ble han holdt av Madme Johanne Cathrine, Sr. Morten Kierulfs. Fadrene var Jomfr: Maren Fridericha Hansd. Kierulf; Sr. Morten Kierulf; Sr. Andreas Kierulf; og Madme Marie Kari, Sr Christian Mølbachs.

Tre år efter Morten var det Sophia Magdalenas tur – hun så dagens lys 30 juli 1771 klokken 2 om eftermiddagen og ble døpt[xvi] 6 august. Hun ble holdt over dåpen av Frue Capitaine Hans Bergs. Fadrene var Madme. Else Cathrine, Sr Peder Halkiers; Jomfr: Engel Bolette Arentsd. Kierulf; Obriste Lieut. Michael Leon; og Raadm. Peder Christensen.

På et eller annet tidspunkt kom Andrea Antonettes mann inn i tollvesenet: av valg eller fordi forretningene gikk dårlig er ikke kjent. Karrieren hans er beskrevet i Tollere gjennom 300 År[xvii]:

«Mølbach, Anders Christensen, døpt i Kristiansand 2. april 1735. Forpaktningssocietetsovertollbetjent[xviii] og taksadør[xix] i Kristiansand. Overtollbetjent sammesteds 1777, tollkasserer i Stavanger (da embedet ble opprettet) 18. jan. 1792, opplagsskriver[xx] og taksadør i Bergen 5. nov. (28. mai) 1794 til død 22. jan. 1809».

I 1801[xxi] finner man Andrea Antonette i gård nummer en i tredje rode i Bergen – det er området rundt Strandgaten og Nykirkealmenningen. Anders, eller Andreas, som han nå nevnes som, er «Oplagsskriver» – det er en stilling i tollvesenet. Begge er i annen halvdel av seksti-årene. Sammen med dem bor datteren Ingeborg Christina, som nå er 38 år gammel og ugift. Dessuten to ganske unge gutter, Anders Marchusen Buch (11) og Hans Eduart Marchusen Buch (6) som begge omtales som «Deres datter sønn». Og en tjenestepike, 24 år gamle Sophia Olsdatter.

«Oplagsskriver Andreas Mølbachs Kone Madme Andrea Anthonette Kierulf Død 23 do. gl. 75 Aar» ble begravet[xxii] 29 juli 1808.

Oplagsskriver Anders Christensen Mølbach, selv, levet ikke så lenge efter dette. Han døde, 73 år gammel, 22 januar 1809. Han ble begravet[xxiii] fra Nykirken 30 samme måned.

[v] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 0-1
[vi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 8-9
[vii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 34-35
[viii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 352-353
[ix] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1734-1793, s. 648-649
[x] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 138-139
[xi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 166-167
[xii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 198-199
[xiii] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1762-1794, s. 43
[xiv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 268-269
[xv] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 300-301
[xvi] SAK, Kristiansand domprosti, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1755-1778, s. 396-397
[xvii] OSV. I. MELBYE, TOLLERE GJENNOM 300 ÅR; 1563 – 1886; © Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982. Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005. http://genealogi.no/kilder/Tollere/m-q.htm      
[xviii] Toller som var ansatt i et privat selskap som forpaktet tollen: «I perioden 1749-1776 ble tolltjenesten forpaktet bort til private. I Midt-Norge var det f.eks. et andelslag av kapitalsterke kjøpmenn i Trondheim (og Kristiansund) som gikk sammen om fortollingen mot en årlig avgift til staten. Jeg vil tro at begrepet «Forpaktningssocietet» er knyttet til et forretningsmessig samarbeid av denne typen. Peter Nilsen var altså toller, men ansatt av dette «andelslaget» og ikke av staten. Anonym, 18 februar 2011, http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=94234
[xix] Taksadør. Fortollingen av stykkgods skulle foretas av taksadøren i nærvær av vareeier, toller og tollbetjent. Taksasjon kunne også utføres av tollbetjenten. Efter 14. oktober 1797 skulle det ikke være særskilte betjenter til taksasjon. http://genealogi.no/kilder/Tollere/index.htm#Tittel-oversikt
[xx] Om «opplagshandel»:
Opplagte fordeler
Vareopplag var en ordning som gjorde det mulig å ta inn enkelte typer varer uten å betale toll ved ankomsten. I Christiania 1782 gjaldt ordningen for fransk vin, brennevin og vinedikk, fransk og spansk salt, samt tobakksblader. Dessuten fantes det en egen opplagsordning for svensk stangjern. Varene skulle oppbevares under tollerens oppsikt. http://dokumenteneforteller.tumblr.com/post/145246745988/harrytur
[xxi] Folketelling 1801 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390001657
[xxii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 93
[xxiii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 3, 1775-1820, s. 94