Elisabeth Sophie ble døpt[i] 26 september 1803. Da var fadrene Hr Provst David Werner; Capitain v. Krogh; Lieutenant v. Møllerup; Studios. Werner Frisner; Provstinde Sara Christie, fød Korn; og Jomfr. Karen Fleischer. Hun var den tredje datteren i denne familien som fikk dette navnet.
Foreldrene var Maren Finde og presten Georg Burchardt Jersin. De hadde giftet[ii] seg hjemme i huset hos moren og stefaren 27 august 1795 – de hadde kongelig bevilling. Han var blitt personal kapellan hos faren i januar året før[iii]. De to var stesøster og stebror: selv i de dager var nok det litt på kanten, og Herr Personal Capellanen hadde nok tyvstartet samlivet med sin stesøster….
Første barn var Elisabeth Sophie, som ble født tidlig i 1796 og døpt[iv] i Wang kirke 1 søndag i faste – 14 februar dette året[v]. Fadrene var Herr Krigsraad Herman Renhard Fleischer; Herr Birkedommer Morten Barth; Nove Residerende Capellan Herr Peter Hount; mig, Jacob Christian Jersin; Frue Marie Sophie Christence Meictzner; Jomfru Johanne Catrine Fleischer; og Jomfru Ann Sophie Zarn.
Nestemann var Cicilia Petronella, som ble døpt[vi] 18 mai 1797, og fadrene var Herr Capitaine Hans Frederich von Meitzner; Sognepræsten Herr Jacob Christian Jersin; Frue Krigsraadinde Marie Finde Fleischer; Jomf: Thale Helle Ravn; og Jomfr: Carine Marie Jersin.
Christiane Margrethe kom til verden våren 1799 og ble døpt[vii] 2 april det året. Fadrene hennes ble Lieutenant Ernst Bolsman; Sognepræst Jacob Chr: Jersin; Madam Øllegaard Margrethe Hount; Jomfrue Marie Fleischer; og Jomfru Elisabeth Lem Jersin.
Halvannet år senere storesøsteren Elisabeth Sophie bare 4 ½ år gammel. Hun ble begravet[viii] 5 september 1800.
Den andre Elisabeth Sophie skulle heller ikke få vokse opp. Hun døde allerede efter et par måneder. Begravelsen[ix] fant sted 16 september 1802.
Året efter kom altså den tredje Elisabeth Sophie, og efter henne fulgte, høsten 1805, en lillebror. Da han ble døpt[x] 17 november ble navnet Tosten Hoël og fadrene Foged Bøgh [?]; [NN] [NN]; Mons. Hans Strøm Krogh; Mons. Jacob Krum; Mad: Thale Helene Jessen; og Jomfr. Carine Knagenhielm Schielderup.
De to siste søsknene ble begge gutter. Først var det Per Andreas – han ble døpt[xi] 5 mars 1807. For Per Andreas valgte foreldrene som fadre Lieut. Ravn; Sognepræsten til Gravens Kald, Herr G. Kars; Sognepræsten til Kinservigens Kald; Jomf: Cathrine Fleischer; og Madamme Marie Holmberg.
Året efter, 8 januar 1808[xii], overtok Elisabeth Sophie far kallet på Voss efter sin far[xiii].
Per Andreas – eller Petter Andreas – døde som smågutt, bare 3 ½ år gammel. Det skjedde høysommers, og han ble begravet[xiv] 22 juli 1810.
Da hadde Elisabeth Sophies mor allerede nedkommet med sitt siste barn, også en gutt. Han ble døpt[xv] 25 juli 1810 – tre dager efter at broren var begravet – og fikk da samme navn, Petter Andreas. Fadrene hans ble Herr Nannestad; Herr Fleischer; Herr Johan Fleischer; Madame Ovidia Nannestad; og Jomfru Sophie Fleischer.
Men til slutt opprant 1814, året som skulle bety så mye for Norge. Det ble traktat i Kiel, Norge ble avstått, Christian Frederik bestemte seg for selv å søke Norges krone, han møttes med en hel del av de ledende menn i riket i februar, og ble overtalt til å søke en politisk vei til sitt mål, og som en følge av det gikk det ut et åpent brev til folket om å utse representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform, og som skulle møtes på Eidsvold 10 april 1814.
På Voss samlet de stemmeberettigede seg 11 mars, og utpekte[xvi] – enstemmig – Sognepræsten til Vosse Præstegjeld Georg Burchard Jersin og Gaardbruger Brynnild Andersen Gjerager som valgmenn som skulle delta i et møte i Bergen senere samme måned, og der hjelpe til med å finne frem til hvem som skulle representere Søndre Bergenhus Amt i Riksforsamlingen.
Knappe to uker senere samlet representantene for alle menighetene i Søndre Bergenhus Amt seg under ledelse av Stiftsamtmand Bull i Bergens Rådstue for å velge Eidsvoldsmenn: av de valgbare gikk disse seirende ut[xvii]:
Dermed hadde Jersin mindre enn to uker på seg til å rekke frem i tide, over fjellet fra Bergen til Eidsvold er det nesten fem hundre kilometer, og han må ha tatt av sted nokså snart efter valgmøtet. Med andre ord: Maren ble alene på prestegården fra slutten av mars og i et par måneder (eller kanskje hun var i fred).
«Det er fortalt fra Søndre Bergenhus amt at valget gik saaledes for sig: først vedtok de at den juridiske embedsmanden de skulde vælge, skulde være sorenskriver Koren; saa bad de ham peke ut en prest, og han nævnte presten Jersin paa Voss, og han nævnte da en av bygdefolket sit, Brynild Gjerager. En kan faa en mistanke om at valget andre steder og gik for sig paa samme maaten: for ikke mindre end fem prester som fik følge til Riksforsamlingen av en bonde fra sit eget sogn[xviii], …»
I forsamlingen ble ikke Jersin noen fremtredende figur.: «Ha holdt sig paa Eidsvold meget stille – var for øvrig indolent av natur, – sluttet sig som de fleste væstlendinger til Falsens parti og leverte et varmt indlæg til fordel for flertalsstandpunktet i den store finansdebat[xix]». Wergeland nevner ham ikke annet enn som til stede. Men han hadde jo muligheten til å være sammen med sin svoger, som var valgt som representant for Smålenene.
På Eidsvold holdt man det siste møtet 20 mai 1814, og så var medlemmene fri til å reise – hjem, eller hvor de nå måtte ha et ærend. Med andre ord, Elisabeth fikk faren hjem igjen helt i slutten av mai eller tidlig i juni.
I 1816 var det sølvskatt[xx], og Elisabeths far måtte betale 61 spesiedaler: et beløp som antyder en romslig økonomi og et finansielt trygt liv. Moren måtte ut med 8 ½ daler[xxi].
Samme år, 17 mars, døde Cicilia Petronelle, Elisabeths storesøster, bare 19 år gammel. Hun ble begravet[xxii] fra Voss kirke 26 samme år.
Voss var nok ikke de enkleste sognekallet, men Elisabeths far – sikkert en vennlig mann – var heller ikke en svært storartet prest, noe hans overordnede var klar over[xxiii]:
«Biskop Pavels, der visiterede paa Voss 1818, og som var meget misfornøiet, siger: «Hans Prædiken bærer i meget høi Grad det Flaueds og Sløvheds Præg, Eudaimonismen paatrykte næstforrige Decenniums homiletiske Arbeider, hvor Saltzmann’s og Adler Varme fattedes. Den handlede om Bedrageriets skadelige Følger, og naar jeg haver inclineret til denne Last, tror jeg ikke den Prædiken kunde afskrække mig fra at bedrage min Næste Øieblikket efter at jeg havde forladt Kirken».
Elsebe Sophie ble, datter av Sognepresten Hr. Jersin, ble konfirmert[xxiv] 13 juni 1819. Med hensyn til «E.P.d.» – gjetningsvis en henvisning til Pontoppidans Forklaring – er hun «udlæst». Hun er ført opp først av de 49 pikene som, sammen med 34 gutter utgjorde kullet på 83 ungdommer denne forsommerdagen.
Storesøsteren Edele Christiane giftet seg da hun var 22 år gammel. Den hun giftet seg med var en mann med militær bakgrunn, opprinnelig fra Roskilde og 11 år eldre enn henne. Premier Lieutenant Peter August Schreiber og Jomfrue Christiane Margrethe Jersin hadde forloverne P: M: Blytt og J: S: Fleischer. De ble viet i Voss Kirke 21 januar 1821
Paret ble boende på Voss og efter halvannet år fikk de sitt første barn, en gutt. Georg Buchard kom til verden 22 juli 1821 og ble døpt[xxv] Voss Kirke 4 september samme år. Fadrene var Capitain Blyth; Residerende Capellan Herr Klakmann [?]; Lieutenant Øvre [?]; Lieutenant Thee [?]; [NN] Johan [NN]; min Kone; Maren Johannesen; og Elsebe Jersin fra Ous.
Neste barn fulgte året efter, denne gangen ble det en pike. Edele Christiane Margrethe ble født 4 august 1822, og døpt[xxvi] 12 september i Voss Kirke. Fadrene var Herr G: B: Jersin; Carsten Reime; Frue [NN] Flottmann; Jomfru G: M: Fleischer; og Jomfru E: M: Jersin.
Det må ha vært en underlig stemning i den dåpen, for samme dag ble barnets mor stedt til hvile.
Christiane Margrethe Schreibers døde i barselseng, 23 ½ år gammel 4 september 1822, og ble altså begravet [xxvii]12 den måneden.
Efter dette ser man ikke mer til Elisabeth Sophie: det er helt stille i kildene. Helt til Sognepresten døde.
Georg Burchardt Jersin[xxviii] døde 5 oktober 1827 og ble begravet[xxix] 16 samme måned. Han efterlot seg kone og fire uforsørgede barn.
Elisabeth Sophies mor hadde noen egne penger og inntekt, så det gikk vel på et vis men det var sikkert knapt, og hun hadde en ugift datter gående hjemme uten å kunne bidra økonomisk.
Det er kanskje en del av bakgrunnen for Elisabeth Sophies valg av ektefelle: hennes svoger Peter August Schreiber, enkemannen efter søsteren Edele Christiane. Premier Liötenant og Regnskabsfører Peter August Schreiber og Jomfrue Elisabeth Sophie Jersin ble viet[xxx] i Voss Kirke 31 august 1831. Han var 42 år gammel, hun 27.
Paret slo seg ned i Bergen, der han var stasjonert i denne delen av sin karriere, som er beskrevet av Ovenstad[xxxi]:
«Schreiber, Peder August. – F. 13/12-1788 i Roskilde. – Uoff. ved Livgarden til fots i Kj.havn til 20/12 1808 da han blev fenr. ved S.fjeldske inf.regt. – Hadde ikke officerseksamen. – Sek.lnt. på yngst gasje ved samme regt. 2/6 1809. – Virk. sek.lnt. ved regt.ets nasj. Tunesek komp. 9/4 1810. – Forflyttet til V. Jarlsbergske komp. 17/7 1810 og endelig til et av de gev. musk.komp.er 16/5 1811. – Pr.lnt.s kar. 28/1 1813. Virk. pr.lnt. ved regt.ets N. Laurvigske komp. 6/4 1814. – Ved hærens omordn. fra 1/1 1818 blev han satt ved Bergenske inf.brig.s Vossestrandske komp. – Stod i 1823 som regnskapsfører ved Sognske nasj. Jegerkorps fra 10/4 1819. Kpt.vaktm på Bergenhus 15/2 1832. Befordret i de civile 19/12 1837, tollkass. Stavanger. – Døde der 14/10 1865. Gift: 1) 1821 på Voss med Christiane Margrethe Jersin, f. i april 1799, død 4/9 1822 (i 2. barselseng), datter av sognepr. til Voss Georg Burchard Jersin og Maren Finne (Ravn?). – 2) 31/8 1831 med sin avdøde hustrus søster Elisabeth Sophie Jersin, f. 23/9 1803 på Voss -».
Man kan merke seg som et pussig sammentreff, at en av Schreibers efterfølgere som kapteinvaktmester på Bergenhus var Johannes Brun, opprinnelig fra Tønsberg – og som var gift med en annen Eidsvoldsdatter – Lydia Frøchen Meltzer. Det er vel heller tvilsomt om Lydia og Elisabeth møttes.
Schreiber hadde altså to barn fra ekteskapet med Christiane Margrethe Schreiber. I ekteskapet med Elisabeth Sophie ble det ett, Andreas Reinhart. Han ble født i Bergen 24 mai 1832 og hjemmedøpt samme dag. Dåpen[xxxii] ble stadfestet i Korskirken 29 juli samme år, og da var fadrene Fru Pastorinde Flottman; Jomfru Meidel; Oberstelieutenant Hr G: Bloch [?]; Overtoldbetjent [NN]og Overtoldbetjent Erich [?] Möller.
I 1834 er Georg Burchard, Peter Augusts sønn av første ekteskap og Elisabeths nevø, nevnt[xxxiii] som elev i første klasse ved Bergens Katedralskole.
Om Peder August var blitt utvalgt til den nye stillingen i 1837, ble det ikke avertert[xxxiv] i avisen før 6 januar 1838, under befordringer. I annonsen står det Christiansand, ikke Stavanger! Dermed er de vel sannsynlig at den lille familien flyttet til Christiansand først omkring april, da det var flyttedag og det ble mulig å flytte inn i en bolig i der de skulle. At det var Christiansand som var riktig bekreftes av at Peter August blir nevnt[xxxv] som overtollbetjent der i 1854.
Det var sikkert godt for familien å komme over i en rent sivil tilværelse, men tunge stunder også. Sønnen Georg Burchard døde 1 juni 1840, 19 år gammel. Han ble begravet[xxxvi] 6 samme måned. Dødsårsaken var en form for tæring.
Foreldrene rykket inn en dødsannonse i «Christianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger[xxxvii]» 2 juni:
«Dødsfald
Det bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Failie og Venner, at vor iderlig elskede Søn, Georg Burchard, i Dag Morges ble os berøvet ved Døden, i hans Alders 19de Aar, efter en længere Tids Svagelighed og 3 Ugers smertelige Sygeleie.
Christiansand den 2den Juni 1840.
Helgen som fulgte lørdag 24 april i 1841, var Elisabeth Sophie og barna «hjemme alene», for Peter August hadde gått ombord i Nordcap og skulle til Mandal[xxxviii]. Han ble borte en god stund, men kom hjem igjen med samme båt, og ankom Christiansand onsdag 12 mai[xxxix].
Senere samme sommer reiste en Jfr Schreiber med Nordcap – til Mandal, hun også – det var 17 juli[xl]. Man må gjette – men Peter August datter av første ekteskap viste jo i livet at hun hadde karakterstyrke – det var nok ikke for ingen ting at hun fikk seg utdannelse som malerinne i Tyskland, og senere var en av de første kvinner som fikk et statlig reisestipend!
Ellers gikk vel livet stille og rolig: Peter August var opptatt med arbeidet om dagen, Elisabeth Sophie med barna og hjemmet – og sikkert litt musikk, kultur, venninner og sosial arbeide. Men ingen ting er, foreløpig kjent om det.
I 1851 mistet Elisabeth Sophie sin mor. Hun døde 29 august 1851: det er notert som en «naturlig» død, og hun var da også knappe 83 år gammel. Sognepræstenke Maren Finne Jersin, født Ravn, ble begravet[xli] 3 september.
Og så mister man henne – og familien – av syne i en del år. På ett eller annet tidspunkt ble Peter August utnevnt til tollkasserer i Stavanger, men det er ikke lykkes å slå fast når dette skjedde.
Men det var i Stavanger han bodde da han døde. Det skjedde 14 oktober 1865, med begravelsen[xlii] 20 oktober. Han ble 76 år gammel og dødsårsaken var muligens «Revmattisme».
Samme år var det folketelling – eller, for å være nøyaktig året efter, men for 1865[xliii] – og da finner man Elisabeth Sophie i gård nummer 439 i Uhrens Rode. Hun beskrives som «Afdøde Toldcasserer Scheibers’s Enke». Sammen med henne bor – men bare i prinsippet – Andreas Reinh. Schreiber, hennes nå 34 år gamle sønn som er blitt «Skipper fraværende paa Søreise Udlandet» og Christiane Magrethe Schreiber, som er «Portrætmalerinde fraværende i Udlandet». Økonomisk hadde hun det noenlunde trygt: selv med barna bortreist hadde hun to tjenere: Sesilie Karine Ravn (53) fra Holmedal var «Huusjomfrue» og Dorthe Karine Jespersdatter (32) fra Flekkefjord – hun var tjenestepike.
Elisabeth Sophie Schreiber døde 22 juli 1869. Hun var 66 år gammel – ikke egentlig spesielt høy alder, heller ikke for hennes tid. Likevel er dødsårsaken oppgitt å være alderdomssvakhet. Hun ble begravet[xliv] 28 juli. Da hun døde, bodde hun i Nedre Strandgade.