270 Anne Marie Theisdatter Lundegaard

Anne Marie kom til verden 16 desember 1823 og ble døpt[i] 21 samme måned. Anne Maries fadre var Berte [NN] og Schier Haalevig; Gabriel Aadneskiær; Finkel [NN]; og Torkel Nielsen Høyland.

Foreldrene var Sara Jakobsdatter og Teis Lundegaard – de hadde giftet seg året før. Som kausjonister hadde de Jacob og Niels Høyland; Lars Egeland; og Lars Røsfiord. Sara og Tejs ble viet[ii] 9 desember 1800.

Til å begynne med, og i 1801[iii], bodde Sara sammen med Theis Jacob Thorchelsen – navnene var ikke på sitt mest stabile i denne epoken – boende hos hans mor, den 65 år gamle enken Ingeborg Theisdatter, på Høyland i Oustad sogn. Theis driver på sjøen og «Fører 1 fragt baahd». Hjemme hos Ingeborg finner man også Theis’ søster, 38 år gamle og ugifte Berthe Torchelsdatter.

Om Teis’ bakgrunn og karakter forteller Norsk Biografisk Leksikon:

«Teis ble født på gården Høyland i Austad. Han ble farløs som liten gutt og vokste opp i trange kår. Som voksen slo han seg på handel og fór med jekter langs kysten mellom Bergen og Christiania. Snart eide han båtene selv. Han kjøpte tre gårdsbruk og slo dem sammen til en stor gård, som han kalte Lundegaard. Teis Lundegaard ble en velstående mann. Han lærte seg tidlig å lese, og det sies at han kunne Bibelen utenat. Embetsmenn og øvrighet hadde han liten respekt for. Det er mange historier om Lundegaard, som viser en myndig, vittig og snarrådig mann. Under krigen 1808 var han seksjonssjef for kystvernet, og da en britisk fregatt kom inn fjorden rett utenfor Lundegaard, trommet han folk sammen og organiserte både kvinner og menn som Tordenskiolds soldater, slik at britene ble skremt og stakk til havs igjen».

Ingeborgs storesøster Berthe Serene ble født i Bordvigen og døpt[iv] i Lyngdal Kirke (den ble revet i 1847) 27 september 1801. Da fikk hun navnet Berthe Serene. Fadrene var Sara og Anne Catrine Bordvig; Lars Christian Bordvig; Niels Høyland; og Enoch Stuland.

To år senere ble det en gutt. Torchel ble døpt[v] 2 desember 1803. Som fadre fikk han Sara og Aschier Bordvigen; Lars Christian Bordvigen; Niels Høyland; og Enoch Stuland.

En eller annen gang i løpet av de neste par årene flyttet Sara og famiien videre til Haalevig [?] der de bodde da sønnen Jacob så dagens lys senvinteren 1806 og ble døpt[vi] 9 mars det året. Denne gangen var fadrene Sara Bordvig; Aschier Haalevig; Enoch Stuland; Niels Høyland; og Niels Korshavn.

Jacob fikk ikke leve, han døde 3 måneder gammel og ble begravet[vii] 6 juli.

Året efter ble det, påny, en gutt. Da han ble døpt[viii] 7 mai 1807 fikk han – naturlig nok – navnet Jacob, som sin avdøde bror. Fadrene var Torborg Høyland; Niels Torchelsen og Niels Nielsen Høyland; Tejs Stuland; og Aschier Haalevig.

Teis ble døpt[ix] 19 februar 1810, men fadrene er ikke notert i kirkeboken.

Enda en gutt, Niels Tobias, fulgte 2 ½ år senere. Da han ble døpt[x] 8 november 1812 var fadrene Torborg Stuland; Enok Stuland; Niels Høyland; Gabriel Andresen; og Aschier Haalevig.

Dermed var man straks i 1813, og efter opprant 1814 med Kielerfred, notabelmøte på Eidsvold, og et åpent brev fra Christian Fredrik til det norske folk, med ønske om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april med det formål å gi Norge en ny forfatning. Valgene på landet skulle foregå i to omganger: først skulle menighetene utse valgmenn som skulle ha stemmerett på amtsnivået, dernest skulle disse treffes og velge de som skulle sendes til Eidsvold.

I Oustad falt valget[xi] på Lots-Oldermand Cornelius Nielsen af Korshavn og Bonden Teis Jacob Torkildsen af Lunnegaard.

Representantene for alle sognene i Listers amt møttes på Fedde i Fedde sogn 16 mars 1814. De valgte[xii] tre representanter: Kjøbmand Gabriel Lund av Farsund; Foged Jens Erichstrup; og Bonden Teis Jacob Torstensen av Lundegaard.

Fra Farsund til Eidsvold er det omkring fem hundre kilometer, så det tok noen dager å komme frem. Med andre ord, Sara måtte være alene i påsken dette året. Men gitt Teis’ handelsvirksomhet var hun antagelig vant med det.

Wergeland[xiii] har en karakteristikk av Saras mann, og beskriver ham slik:

«En trohjertig, jovialsk, fiirskaren Spindværingsskipper, fuld av Djærvhed og Selvfølelse og ikke uden en vis massiv naturlig Vittighed».

Det var visst et inntrykk som satt: tyve år senere sendte noen inn denne anekdoten til Morgenbladet[xiv]:

        «Jernværkseier Ridder Aall havde en gang i Thinget sat frem et Forslag; men ved at høre Capitain Fos’s Modgrunde, erklærede han, at han gik over til Capitainens Mening. – «Nu til H. Hr. Præsident!» – raabte Gaardbruger Theis Lundegaard, saa faldt da Aalen ogsaa i Fossen!».

Sara og barna skulle tilbringe mye av høsten alene, også, og mange ganger i de neste 30 årene – når mannen var av gårde og drev med politikk: Lundegaard var medlem av det første overordentlige Stortinget. Han representerte også Lister og Mandals Amt på Stortingene i 1815, 1821, 1827, 1830, 1833, 1836 og 1845.

I mellomtiden kom altså søsteren Ingeborg og ble døpt[xv] 6 september 1815. Fadrene var Catrine Høyland; Torkel Høyland; Enok Stuland; Ole Aadneskor; og Theis [?] Haalevig.

Anne Marie ble konfirmert[xvi] 21 oktober 1838. Hun fikk karakterene maadelig i kristendomskunnskap, meget god i flid, og god i oppførsel og er, med det, ført opp som nummer to av de 12 pikene som, sammen med syv gutter, utgjorde kullet på 19 ungdommer for presten denne høstsøndagen.

Akkurat hvor og når Anne Marie giftet seg er ikke slått fast, men i bygdeboken[xvii] for Austad fortelles det at det skjedde i 1846. Hennes tilkommende var Bent Andreas Finkelsen, som er omtalt videre:

«Bent (Bernt) Andreas Finkelsen Selør ø, f. 1822, d. 1903, g. 1846 m. Anne Marie Theis-Jakobsdatter Lundegård, f. 1823, d. 1913. …»

De bosatte seg altså på Selør ø – en liten øy syd for Korsham – og der fikk de sitt første barn 17 august 1846. Olene ble døpt[xviii] i Austad kirke 11 oktober samme år, og ved den anledning var fadrene Torkel Lundegaard; Teis Staland [?]; Fredrik Fingalsen Sæløer; Berte Serene Waalevig; og Tomesine Fingalsdatter Sæløer.

I 1847 kjøpte Bent Andreas og Anne Marie et bruk under Eitland av boet efter Gunder Kristoffersen Eitlands enke, for 500 spesiedaler[xix], og flyttet dit. Der fikk de 21 februar 1849 datteren Sara. Hun ble hjemmedøpt 22 februar, men døde før dåpen[xx] kunne stadfestes i kirken.

Sara Finkelsen Bentsdatter fikk leve kun til 4 mars, 12 dager, og ble begravet[xxi] 9 den måneden.

Neste barn var en gutt. Frederick Tobias kom til verden 12 august 1850. Da han ble døpt[xxii] 18 samme måned fikk han fadrene Berthe Serene Theisdatter; Thomine Finckelsdatter; Teis Teisen; Knud Dedreksen; og Niels T. Tønnesen.

Fjerdemann var også en gutt. Han meldte sin ankomst 8 juli 1853 og ble døpt[xxiii] 24 same måned. Da fikk han navn efter morfaren – Theis Jacob – og fadrene Mad. Ingeborg Elisen f. Farsund; Andreas Eliesen; Tomine Finkelsen Sæløens; Magnus Reinertsen Kaalevig.

De fire siste barna var alle piker. Den første som meldt seg, 18 april 1856, fikk navn efter den avdøde storesøsteren da hun ble døpt[xxiv] 4 mai dette året. Og fadrene Magnus Reiertsen Holevik; Theis Theisen Stueland; Knud Didriksen Eidland; Christine Maneretong [?] Sæløe; og Anne Severine Magnusdatter Eidlands.

Anne Marie, med navn efter sin mor, kom til verden 21 september 1859 og ble døpt[xxv] 9 oktober. Hun fikk fadrene Magnus Reinertsen Holevig; Hans Pedersen Seløer; Reinert Nilsen Eidland; Cathrine Lundegaard; og Sara Teisdatter Stueland.

Nest sist i flokken var Josefine Emilia. Hun ble født 29 april 1863 og ble døpt[xxvi] 10 mai samme år. Fadrene hennes var Teis Teisen Stueland; Hans Pedersen Sæløen; Reinert Nilsen Eidland; Berte S. Teisdatter Haalevig; og Marie Thorkildsdatter Lundegaard.

Det var folketelling for 1865[xxvii] – i prinsipp skulle den taes opp 1 januar 1866 – og i den finner man Anne Marie Finkelsen og mannen på Eidland, uten at det er noen overraskelse. Ha omtales som «Gaardeier og Skipper», hun som «Hans Kone». Alle seks barna bor hjemme: Oline (20); Fredrik T. (16) som «har begyndt at fare til sjøs»; Theis J. (13); Sara (10); Anne M. (7); og Josefine E. (3). De holder seg med en tjenestepike, Anne T. Jensdatter (28) fra Lyngdal.

I 1868 kom attpåklatten Berdine Marthilde til jorden. Da hun ble døpt[xxviii] 19 samme måned fikk hun fadrene Magnus Reinertsen Haalevig; Theis Theisen Stueland; Reinert Nilsen Eidtland; Berthe Serine Theisdatter; og Berthine Nilsdatter Sæløe.

Forsommeren og sommeren 1872 brente en skarlagensfeber seg gjennom Austad, og kanskje andre steder, og Bertine Marthilde ble smittet. Hun døde av sykdommen 17 juli og ble begravet[xxix] 20 samme måned. Hun fikk ikke leve mer enn fire og et halvt år.

I 1875[xxx] var det, igjen, folketelling tatt opp tidlig året efter. I denne finner man Anne Marie – riktignok under navnet Marie Theisdatter – sammen med mannen og på samme gård, Eidtland. Det ser ut for å ha gått fremover med dem: mannen beskrives som «Selveier gaardbru og skibsreder». Fire av barna er hjemme – en av dem antagelig bare nå og da: Theis er efterhvert 22 år gammel og er blitt styrmann, og med dampen er sjøfarten blitt helårsbeskjeftigelse. Sara (19) og Marie (16) «Hjelper forældrene», mens Emile (12) simpelthen er der. De har ikke noen tjenestefolk, men en leieboer- den 20 år gamle navigasjonslærlingen Knud Karlsen fra Austad.

Det var folketelling igjen i 1885, men ikke alt er tilgjengelig, og først i 1891[xxxi] finner man familien igjen. De har ikke flyttet noe sted, men siden Anne Maries mann er gitt efternavnet Fenkelsen kan de være vanskelig å finne. Anne Marie kalles Theisdatter. Bent Andreas er, simpelthen, familiens overhode, og Anne Marie hans hustru. Ingen av barna er igjen hjemme, men de har skaffet seg en tjenestepike igjen – 17 år gamle Oline Bertine Teodora Tobiasdatter.

I 1900[xxxii]-tellingen er Bent – i en alder av 78 – blitt «Gaardbruger» igjen, og Anne Marie «Gaardbrugerkone». Ellers er den eneste endringen siden 1891 at tjenestepiken nå er Johanne Theodorsdatter, en 17-åring fra Spind.

Tre år senere ble Anne Marie enke. Gift gårdbruker Bent Andreas Finkelsen døde 23 juli 1903 og ble begravet[xxxiii] 31 samme måned. Jordpåkastelsen fant sted 11 oktober. Dødsårsaken var alderdomssvakhet, og han var uten legetilsyn på det siste.

I 1910[xxxiv] finner man henne hjemme på Eitland, men under enda et navn: Marie Finkelsen. Hun beskrives som enke og «Grdbrug (eier), Pensjonist (Theis Lundegaards datter)». I tillegg er det notert at «No. 1 eier gaarden og huset, men kan paa grund af alderdom ikke længer drive den, hvorfor No. 2 bestyrer gaarden for hende».

Denne «No. 2» er matrosen i kystfart, Knut Karlsen, en 65 år gammel kar fra Austad. Han er gift med Sara Karlsen, som er født i Austad 18 april 1856 og altså Anne Maries datter: gårdsbestyreren er hennes svigersønn.

Anne Marie levet i tre år til. Hun døde 4 november 1913, 90 år gammel. Begravelsen[xxxv] fant sted 11 november samme år, fulgt av jordpåkastelse 8 november 1914. Dødsårsaken var at hun hadde brukket lårbenet – og hun fikk legetilsyn.

Barna og barnebarna sørget for en liten dødsannonse i Farsunds Avis[xxxvi]:

«U
Vor kjære mor og bedstemor
Anne Marie Finkelsen
født Lundegaard
døde den 4de dennes nær 80 aar gammel.
Eidtland den 5te novbr. 1913.
                         Børn og børnebørn»

[i] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1876, s. 18
[ii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1727-1815, s. 164-165
[iii] Folketelling 1801 for 1032P Lyngdal prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058341002373
[iv] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 90
[v] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 99
[vi] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 109
[vii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1804-1815, s. 8
[viii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 115
[ix] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 129
[x] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 144
[xi] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 41, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, p 36, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xiii] Henrik Wergeland, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2: Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowski, 1842, p 29, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009
[xv] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1780-1815, s. 157
[xvi] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 72
[xvii] Lian, Oddleif | Klev, Ådne Fardal; Lyngdal. [5-6] 1: Austad: gard og folk; Lyngdal kommune, 1994; p 335; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348003
[xviii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 27
[xix] Lian, Oddleif | Klev, Ådne Fardal; Lyngdal. [5-6] 1: Austad: gard og folk; Lyngdal kommune, 1994; p 335; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030348003
[xx] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 34
[xxi] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 150
[xxii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 40
[xxiii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 51
[xxiv] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1837-1857, s. 67
[xxv] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1858-1870, s. 9
[xxvi] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1858-1870, s. 24
[xxvii] Folketelling 1865 for 1032P Lyngdal prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038186000527
[xxviii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1858-1870, s. 53
[xxix] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1876, s. 143
[xxx] Folketelling 1875 for 1032P Lyngdal prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052223000574
[xxxi] Folketelling 1891 for 1032 Lyngdal herred; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052904000596
[xxxiii] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1883-1904, s. 212
[xxxv] SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fb/Fba/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1904-1950, s. 154