Inger Jørgine ble født døpt[i] i Skien 28 mars 1799. Fadrene var Fr Rehbinder; Mad: Juliana Plesner; Jfr. Bentsen; Krigs Raad Grønvold; P. Flood; og H. Bredsdorff.
Foreldrene var Maria Knudsdatter Plesner og Didrich von Cappelen – de hadde giftet seg ni år tidligere: vielsen[ii] fant sted klokken 4 ½ Eftermiddag 2 januar 1787.
Første barn var Inge Jørgines storesøster Petronelle Christiana, som kom til verden 31 mars 1794 og ble hjemmedøpt 6 april. Dåpen[iii] ble stadfestet i kirken i Skien 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Christiana von Cappelen; Mad. Dortea Sal. Jørgensens; Jfr. Johanne Catharina Plesner; Did. von Cappelen Sen.; Gregers Sørban [?]; Uldrich von Cappelen; Johan Ditlev Borthing; og Nicolai Plesner.
Året efter var det storebroren Dideriks tur, han ble født 10 juli 1795. Da Diderik ble døpt[iv] 7 august fikk han fadrene Mad: Elen Elis: von Cappelen, dB Henr von Cappelen; Jomf. Cathr. v. Cappelen; Jacob Juul; Ulr. v. Cappelen; Realph R. Ording; og Henric Ibsøn.
Så fulgte Maria Elisabeth – hun så dagens lys i Skien 29 oktober 1796 og ble døpt[v] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Dortea Jørgensen; Jomfr. Anna W. Jørgensen; Komf. Elisabeth Plesmer; Hr Capitn Krebs; Jacob Aal; Form: Høeg; og Nicolai Plesner.
Efter Maria Eisabeth, ble en lillebror, og han fikk navnet Knud efter morfaren da han ble døpt[vi] 9 november 1797. Ved den anledningen ble fadrene Mad. Ibsens; Mad: Anne Plesner; Jomf: Elis: Jerbæck; Major Rehbinder; Cancellieraad Schlanbusch; Jens Kiil; og Johan Plesner.
Og så, et siste barn for Elisabeth Maria Cappelens del, da Peder kom til verden mot slutten av mars 1800. Han døde før han kunne bli båret til dåpen, og fødselen må ha vært vanskelig, for den tok livet av Elisabeth Marie også.
Inger Jørgine mistet altså sin mor, Mdme Maria von Cappelen, da hun var bare fire år gammel. Moren ble begravet[vii] «med fuld Ceremonie og nye födde Søn Peder» 8 april 1800. Hun ble 31 år gammel.
Enkemannen sørget for at dødsfallet ble bekjendtgjort i avisen[viii]:
«Sørgeligst bekiendtgjøres Slægt og Venner, at det har behaget Gud i Dag ved Døden at henkalde min kiære Kone Maria von Cappelen fød Plesner, i sit Alders 31 Aar efter en overstaaet Barne-Fødsel, 13 Aars og 3 Maaneders lykkelige Ægteskabs-Forening har lært mig at kiende hendes Værd, og hendes Savn føles tungt af mig og af 6 igienlevende Børn; Forsikring om Enhvers Deeltagelse er jeg forvisset om, uden skriftlig Bevidnelse.
Schien den 1te April 1800.
Did. v. Cappelen».
Inger Jørgines far ventet ikke så svært lenge før han giftet seg på ny. Konvensjonelt ville man gjerne ventet et år – men allerede seks måneder efter begravelsen var han brudgom for annen gang.
Bruden var den 22 år gamle Marie Severina Blom, hun var fra Skien og datter av en kjøpmann og skipsreder – velstående mennesker. Maria Severine og Dideric ble viet[ix] i Gjerpen – der han eiet Mæla gård – 2 november 1800. Som kausjonister hadde de Christopher og Hans Blom.
Året efter, i 1801[x], efter finner man henne og mannen i gård nummer 79 i Kongens Gade i Skien. Ved siden av ekteparet Cappelen, finner man hans barn av første ekteskap – Petronelle Christiane (7); Diderich (6); Maria Elisabeth (4); og Inger Jørgine (2). De har ikke færre enn 13 ansatte: Kirstine Tryde (37) er enke, og «Informerer børnene»; Kristine Maria Wølner (25) er husholderske; to fulfmægtiger og en skriverdreng hjelper Diderich med forretningene; så er det en «Gaards karl», en annen mannlig «tieneste Folk» og fire piker.
Hans Blom, stemorens far, og familien bodde i Printsens Gade[xi] – nå Henrik Ibsens Gate[xii] – så hun hadde ikke flyttet mer enn noen hundre meter, og var i vante omgivelser.
Året efter bryllupet fikk Inger Jørgine en halvlillebror, Peder. Han ble født og døpt[xiii] annet halvår, men datoen er usikker, for kirkeboken er skadet. Fadrene var Mdme Christine Maria Cappelen; Mdme Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.
Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Madme Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.
Påfølgende år, i mars 1804, fikk Inger Jørgine en lillesøster. Mariane Didericha ble hjemmedøpt 11 mars. Dåpen[xv] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Mdme Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.
Efter det gikk det fem år før det ble barn i familien på ny. Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[xvi] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlabesch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.
Inger Jørgine og familien levet i de øvre sosiale lag i Skien, og med en mann som ikke bare var velstående, men også hadde en bakgrunn og karakter beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]:
«Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.
Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.
I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen».
I 1813 var det brann i Skien, og Inger Jørgine, foreldrene og søsken mistet boligen[xviii]. De flyttet da til Mæla, som jo var stedet der foreldrene hadde giftet seg. Der bodde de altså, da det dro seg til 1814, det ble fredstraktat i Kiel, Notabelmøte på Eidsvold og åpent brev fra Christian Fredrik med oppfordring om å utse representanter for både det sivile og det militære samfunn til et møte på Eidsvold 10 april, der Norge skulle gis en ny forfatning.
I Skien møttes byens embedsmenn og tolv utvalgte menn 4 mars 1814 og ble enige[xix] om at Grosserer og Borger-Repræsentant Didrik v. Cappelen burde sendes til Eidsvold.
Dermed hadde Marias mann, i motsetning til mange andre, god tid til å forberede seg til forhandlingene, og sikkert til å samtale med Severin Løvenskiold, som tre uker senere ble valgt[xx] til å representere Bratsberg Amt. Han bodde på Fossum, bare noen kilometer vekk.
For å nå frem til Eidsvold til den fastsatte tiden, en avstand på 210 kilometer på moderne veier, måtte vel Maries mann reise rundt 6 eller 7 april, hvis han da ikke gjorde seg ande ærend underveis. Under forhandlingene sluttet Cappelen seg til unionspartiet, men var i spesielt aktiv i møtene – og så tok forsamlingen slutt. Med det forlot han politikken, i det minste på nasjonalt plan. Og familien gikk tilbake til det daglige livet på Mæla.
Inger Jørgine v. Cappelen ble konfirmert[xxi] i Skien i 1815 – datoen er ikke notert. Hun ble bedømt av presten å ha «meget god Kundskab» og er ført opp som nummer to av nitten piker; sammen med de sytten guttene var kullet på seks og tredve ungdommer.
Da hun var litt over 18 år gammel giftet Inger Jørgine seg. Den utvalgte var Gerhard Hofgaard, en 13 år eldre mann opprinnelig fra Kongsberg. Han er beskrevet av E. A. Thomle – en av Norges dyktigste genealoger i sin tid – i en bok om slekten Hofgaard i Norge[xxii]:
«Gerhard (Andreassøn) Hofgaard, født paa Kongsberg 12 Apr. 1786 (døbt 22 s. M.), U paa Gaarden Lunde paa Eker 5 Juli 1865, 79 A. gl. Han var i 1801 Elev af Kongsberg lærde Skole, men blevi 1803 privat indskriberet som Student ved Kjøbenhavns Universitet, hvor han 18 Januar 1806 tog latinsk-juridisk Embedsex. med Karakteren Laud. samt erholdt til den praktiske Prøve i April 1807 non contemnendus.
Han var derefter først Kopist ved den interemitiske Regjeringscommission i Norge, ble 12 Mars 1811 Kopist i Rentekammereets 1sre nordenfjeldske Kontor, men tog allerede 12. Febr. 1812 Afsked herfra paa Grund af Nervesvaghed, og må derefter have været udenlands, da han i 1814 kom fra Tyskland til Eidsvold under Rigsforsamlingen og medbragte hertil Underretning om den almindelige «Enthusiasme for Norges Sag» (Fr. Schmidts Dagbøger, S. 185).
Den 14 Septbr. 1817 udnævntes han til By- og Raadhuusskriver i Kristiania, 3p Septbr. 1823 til Foged i Østerdalen og 2 Juni til Skattefoged og Auctionsforvalter i Drammen, fra hvilket Embede han 10 Oktbr. 1833 efter Ansøgning erholdt Afsked. Den 12. Aug. 1837 traadte han imidlertid igjen ind i Statens Tjeneste, idet han udnævntes til Foged i Buskerud, i hvilket Embede han forblev, til han 28 Febr. 1846 paa Grund af svækket Helbred efter Ansøgning erholdt Afsked i Naade med 550 Spd. i aarlig Pension.
Han eiede fra 30 April 1831 til 28 Januar 1852 Gaarden Reistad i Lier, kjøbte ved Skjøde af 27 Septbr. 1838. thgl. 11 Januar 1839 af Herman Bagger i Skien Gaarden Folloug i Gjerpen, som han ved Skjøde af 27. Marts 1848, thgl. 13. April s. A., solgte til Kjøbmand Hans Hougen. Kjøbte 14 Juni 1851 Gaarden Lunde paa Øvre Eker, som efter hans Død overtoges af Sønnen Gustav Hofgaard.
Gift i Gjerpen 26 Decbr. 1817 med Inger Jørgine von Cappelen, født i Skien 12 Febr. 1799 (døbt 28 Marts s. A.), U paa Lunde i Eker 12 Juni 1871, 72 A. 4 M. gl., Datter af Grosserer Didrik von Cappelen [født i Skien 21 Juli 1761, U paa Mela i Gjerpen 30 April 1828, Søn af Kjøbmand Didrik v. Cappelen og 1ste Hustru Petronelle Pedersdatter Juel] og 1sre Hustru Maria Plesner [døbt i Skien 30 Decbr 11768, U der 1 April 1800, Datter af Kjøbmand Knud Plesner og Maria Kall».
Inger og Gehards forlovere var hennes far, Grosserer Didrik v. Cappelen til Mela og Hans Hofgaard af Drammen. Vielsen[xxiii] fant sted under – Gjerpen Kirkes autoritet – hjemme i huset, i henhold til en kongelig bevilling datert 12 desember 1817 – annen juledag 1817.
De bosatte seg i Christiania – han hadde tross alt sitt arbeide der – og 3 januar 1819 fikk de sitt første barn. Dette var sønnen Andreas, og han ble hjemmedøpt av Hr. Dr. Garmann. Denne dåpen[xxiv] ble stadfestet i kirken 11 mars samme år. Da var fadrene Obriste P. H. Buttenschiøn; Jørgen H. Vogt, Expeditions Secretair i Finance Departmentet; A. Colbjørnsen, Capitaine; Fru Amtmandinde Hofgaard; og Fru Schultz.
Dette året var Gerhard involvert i en rettsak[xxv] mot et par som var anklaget for bigami: Borger-Tambour Ole Jensen hadde, mot bedre vitende, giftet seg med Anne Jensdatter, før hennes forrige ekteskap var formelt opphevet. Forloveren Borger-Tambour Ole Iversen var tiltalt for å ha avgitt et falskt løfte, også mot bedre vitende. Saken hadde antagelig sin begynnelse i 1818, og i februar 1819 var det avsagt en dom der Anne Jensdatter skulle «miste sin Hals», Ole Jensen bøte 10 spesiedaler til fattigkassen i Christiania, og Ole Iversen sette i hårdt arbeid på Akershus i et år.
I neste rettsinstans ble dette mildnet: Ole Jensen skulle straffes med inndragelse av hele hans formue; Ole Iversen med åtte dager på vann og brød – som skulle sones i to omgangen med en pause på fire dager imellom. Av en eller annen grunn – kan hende ble det sett på som en embedsforsømmelse å slippe giftermålet frem – ble byfogden F. Riis dømt til å betale en bot på 60 lodd sølv eller 30 spesiedaler, mens Byskriver Gerhard Hofgaard skulle erlegge åtte spesiedaler til fattigkassen.
Den 1 juli 1819 var saken oppe til doms i Høyesterett. Her ble dommen endelig avsagt: Anne Margrethe Jensdatter fikk fem dager på vann og brød; Ole Jensen måtte betale to spesiedaler til fattigkassen; og byfogden 10 spesiedaler. De to tiltalte måtte også ut med 12 spesiedaler i lønn til aktor i saken, advokat Aars. Gerhard Hofgaard slapp unna.
Neste barn kom til verden i Christiania 11 november 1821. Didrik Carl Pontus ble hjemmedøpt av Stiftsprost Sigvardtz og fikk dåpen[xxvi] bekreftet i kirken av Hr [NN] Garmann 13 desember samme år. Fadrene var Kapitain W. Scheel; Lieutenant G. [NN]; Otto Targetz [?]; Barnets Moder; og Maria Cappelen.
To år efter dette ble Gerhard Hofgaard utnevnt til Fogd i Østerdalen; det skjedde gjennom en beslutning[xxvii] i statsråd 30 september 1823.
Dermed måtte Inger og barna pakke, de også, og reise de 15-16 milene eller så til Elverum, en reise som sikkert tok et par dager. Når de kom frem, er ikke kjent.
Om kvinner som Inger ikke satte så synderlig spor efter seg i offentlig dokumenter eller aviser kan man fra tid til annen få et glimt av den verden de levet i, gjennom deres menn, i dette tilfelle en liten artikkel Gerhard Hofgaard fikk inn i avisen[xxviii] i slutten av januar 1827:
«I Anledning af det nu forestaaende Grundsæt-Marked gjøres Vedkommende herved opmærksomme paa, at det efter de gjældende Lovbud ikkeer tilladeligt, i Markedstiden at drive anden Handel eller Næring end den, hvortil man ellers er berettiget, sam at det er Vedkommendes Pligt, behørigen at legitimere sin Ret i saadan Henseende, da iøvrigt Enhver faaer at tilskrive sig selv Følgerne af en modsat Fremgangsmaade.
Ligesaa Erindres Vedkommende om de Forbud, Lovgivningen indeholder saavel imod Hazardspil i Lamindelighed som i Særdeleshed de paa Grundsæts Markedsplads i ældre Tider forekomne forskjellige mindre Hazard- eller Lykke-Spil.
Østerdalens Foged-Contor, den 29de Januar 1827.
G. Hofgaard».
Samme år fikk Inger og Gerhard sitt tredje barn, sønnen Gerhard, som meldte sin ankomst 4 november 1827. Han ble hjemmedøpt 9 desember samme år, og fikk dåpen[xxix] stadfestet i Elverum Kirke 21 mai 1828. Farene hans var Hr Sorenskriver Randulph; Hr. Procurator Randulph; Hr Lensmand H. Øvergaard; Frue Hofgaard; og Jomf: Jessen [?].
Da kalenderen viste 2 juni 1829 ble Gerhard Hofgaard utnevnt[xxx] til Skattefoged og Auctions-Forvalter i Drammen – og så ble vel familien å flytte den høsten De var på plass før 30 januar 1830, for det er datoen for den tidligste annonsen som Gerhard rykket inn i Drammens Tidende[xxxi].
Familien slo seg på Bragernes, men året efter kjøpte han da Reistad gård, som ligger en liten times vei øst for Drammen, om man tar turen med hest og vogn: det er vel tillatelig å anta at familien slo seg ned der.
Kunnskapen om at de bodde på Bragernes er grunnlagt på det at fjerde og siste barn, Gustav Severin, kom til verden der 3 mars 1830, og ble hjemmedøpt av Pastor Lumholt. Dåpen[xxxii] ble bekreftet i Bragernes kirke 16 mai, samme år. Denne gangen var fadrene Inger Jørgine Hofgaard; Jomfru Kristin Winsnes; Grosserer [NN] v. Cappelen; Captain G. Smith; og Consul [NN] Hoffgaard.
Livet på Reistad var sikkert behagelig – familien hadde inntekt nok til at den ikke behøvet være ute på jordene eller personlig melke kyrene. For Inger var det sikkert barn, familie, slekt og venner som var det viktigste – kanskje litt menighet, kanskje en tur i teateret en gang imellom – men det er ikke noe som er kjent om det.
I 1833 fikk da Gerhard Hofgaard avskjed fra embedet sitt, det ble innvilget[xxxiii] i statsråd 16 oktober dette året. Hva som fikk ham til å gi seg er ikke kjent, men han hadde jo hatt vanskeligheter med helsen før i livet: kan hende det var dette som kom tilbake.
Nå varte ikke fraværet fra arbeidslivet – om det var det det var – så svært lenge: Gerhard Hofgaard ble utnevnt[xxxiv] til Fogd i Buskerud ved beslutning av Kongen i Statsråd 12 august 1837.
Familien ble imidlertid boende på Reistad, der sønnen Andres – efter å ha tatt examen philosophicum og kommet inn på jus-studiet, døde 26 oktober 1839. Begravelsen[xxxv] fant sted ved Frogner Kirke 2 november.
Dødsannonsen stod på trykk i Morgenbladet[xxxvi] 29 oktober:
«Efter længere Tids Svækkelse overgik vor elskede Søn, Andreas, i sit 21de Aars Alder, den 25de Dennes, ved en rolig Død til et bedre Liv. Dette for os høist smertelige Tab bekjendtgjøres herved sørgeligst for fraværende Familie og Venner.
Rekstad i Lier, den 26de Oktober 1839.
To år senere ble Inger og familien rammet av sorg, igjen. Sønnen Gerhard døde 1 mars 1841, bare 14 år gammel og ble begravet 9[xxxvii] samme måned.
Foged Gerhard Hofgaard ble innvilget avskjed i nåde ved beslutning[xxxviii] i statsråd 28 februar 1846, og fikk – som nevnt ovenfor – en pensjon på 550 spesiedaler i året: en forholdsvis god inntekt.
Enda en tragedie ventet den lille familien. Sønnen Didrik, beskrevet som «Gaardbruger» døde på Reistad sensommeren 1847, 26 år gammel. Dødsdagen er ikke notert, men han ble begravet[xxxix] 17 august.
Det kan ha vært mange grunner til at Gerhard og Inger besluttet å selge Reistad, men efter å ha mistet tre unge sønner der, kan man tenke seg at minnene bidro til beslutning. I 1851 kjøpte de gården Lunde i Eiker, ikke så langt fra Vestfossen.
Efter dette er lite informasjon å finne om Inger, mannen og sønnen – Gustav studerte ved universitet en stund, men vendte hjem og foretrakk å drive jordbruk[xl] – og efterhvert var det nok han som drev gården for foreldrene.
Det er gjerne fra denne tiden et billede av de to ektefolkene stammer fra:
Inger ble enke da mannen døde 5 juli 1865, 79 år gammel. Han ble begravet[xli] 9 samme måned.
Hun sørget for en, kanskje litt knapp, dødsannonse i Morgenbladet[xlii] 16 juli:
«At forhenværende Foged Gerhard Hofgaard afgik ved Døden den 5te Juli, i en Alder af 79 Aar, efter nogle Ugers Sygeleie, meddeles deltagende Slægt og Venner af hans gjenlevende Ægtefælle.
Lunde i Eker den 11te Juli 1865.
Inger Hofgaard
født Cappelen».
Folketellingen for 1865[xliii] ble tatt opp i januar det følgende året, og den plasserer Inger som Fru, husmor, enke, gaardbrugerske og selveier på Lunde. Der bodde hun sammen med sønnen Gustav (nå 36 år gammel og ugift), som bestyrte gården for henne, og syv tjenestefolk. Hun hadde en husjomfru som het Andrea Schrøter og som var en 32 år gammel damen fra Drøbak. Der var fire tjenestepiker – Alette M. Kristensdatter (28) fra Eker; Helle O. Hansdatter (27) fra Kongsberg; Anne S. Eriksdatter (37) fra Eker; og Marthe Helliksdatter (34) fra Flesberg. Og to menn – tjenestekaren Johannes Torgersen (21) fra Asker; og den svenske dagarbeideren Ole Pedersen (34).
Sønnen Gustav ville, vel seks år senere, gifte seg, og gjorde det. Hans tilkommende var Helga Borschenius, og de ble visst[xliv] viet i Ullensaker 14 september 1871.
Da var Inger allerede gått bort. Enkefru Inger Georgine Hofgaard døde, 72 år gammel, på Lunde 12 juni 1871. Begravelsen[xlv] fant sted 19 samme måned.
Sønnen sørget for dødsannonse[xlvi]:
«Min Elskede Moder, Enkefru Inger Hofgaard, født Cappelen, afgik ved Døden mandagen den 12te Juni i en Alder af 72 Aar og 4 Maaneder.
Lunde i Eker den 20de Juni 1871.
G. S. Hofgaard».