Sophie Marie så dagens lys 6 november 1785 og ble døpt[i] 11 samme måneden. Fadrene hennes ble Madme Clarche Frøchen; Jomfr Else Elisabeth Lau; S: F: Hr Hoff-Agent Herman Diderich Jansen; Hr Jacob Rieck Senior; og Hr Johan Boschen.
Foreldrene var Friderich Ludwig Konow og Anna Hedevig Rieck – de hadde giftet seg året før. Ungkarl, Kiøbmand Friderich Ludvig Konow, og Jomfru Anna Hedevig Rieck. De hadde kongelig bevilling og ble viet[ii] – under Korskirkens myndighet – i hust 8 oktober 1776.
Et verk[iii] om norske slekter gir en meget kort oversikt:
«KONOW
En oprindelig mecklenburgsk Slægt, der ved Slutten af det 18. Aarhundrede kom til Bergen med de to Brødre Carl Henrich Konow (1757-1792) og Friderich Ludvig Konow (1746-1798). Denne sidste, fra hvem den hele nulevende Slægt Konow nedstammer, tog 1775 Borgerskab som Skipper og Aaret efter som Kjøbmand i Bergen. Han var gift med Anna Hedewig Rieck (1756-1810), og hans Sønner Wollert og August Konow lagde i 1798 Grunden til det store og anseede Handelshus «Konow & Co.». Blant hans øvrige Børn kan mærkes den sidste Eidsvoldsmand Admiral Thomas Konow (1796-1881). Wollert Konow (1779-1839), g. m. Cecilie Catharina Krogh (1775-1881), er Fader til Kjøbmand og Consul Fredrik Ludwig Konow (1801-1875), hvis Søn Kjøbmand og Consul Wollert Konow (1829-1885), g. m. Wilhelmine Marie Bredahl (1828-1908), er Fader til nedennævnte Statsraad Fredrik Ludvig Konow.
Litteratur: Th. Hauch Fausbølls danske Slægthaandbog.
Slægtens Mærke: Skjoldet delt, i 1 Felt en halv Ørn fast paa Delingen; i 2, der er blaat, 3 heraldiske Roser; paa Hjælmen to Ørnevinger».
Første barn var Anna Elisabeth som kom til verden i Bergen 28 juli 1777. Hun ble – som alle barna i familien – døpt[iv] i Nykirken lørdag 2 august det året, og da var fadrene Madme Dorothea Catharina Rieck; Jomfru Anna Rieck; Hr Jacob Rieck; Hr Wollert Konow; og Sgr. Carl Heinrich Konow.
Anna Elisabeth døde bare halvannet år gammel 13 april 1779. Hun ble begravet[v] i inne i Nykirken klokken 12 på dagen 20 samme måned. En slekts-bok[vi] sier hun ble begravet «under Consul Fasmers Stol»
Så fulgte Jacob. Han ble født 12 november 1778 og døpt[vii] i Nykirken om eftermiddagen torsdag 19 samme måned. Fadrene var Madme Adelheit Margrete Hammiken; Madme Anna Lexau; Sgr jacob Rieck; Sgr Anthon Thørig; og Sgr Jacob Berthelsen Rieck.
De neste to barna var begge gutter, de også. Wollert ble født 7 og døpt[viii] lørdag 13 november 1779. Fadrene hans var Madme Ingebor Benedicte Krohn; Jomfr Anne Rieck; Hr Wollert Krohn; Sgtr Clamer Eberhard Meltzer; og Carel Henrich Konow.
Anna Elisabeths lillebror August så dagens lys omkring ett år senere, 9 oktober 1780. Han ble døpt[ix] i Nykirken om eftermiddagen mandag 16 samme måned. Denne gangen var fadrene Madame Dorothea Catharina Rieck; Jomfr Christiana Benedicta Krohn; Hr Justits Raad Buchner; Sgr Peter Lexau junior; og Sgr Berent Schollay.
Efter August ble det igjen en pike: Dorothea Catharina meldte sin ankomst 21 oktober 1781 og ble døpt[x] lørdag 27 samme måned. For denne lille piken valgte man fadrene Frue Agentinde Ingeborg Benedicta Krohn; Madme Lucia Maria Erichsen; Hr Johan Nordahl Bruun; Sgr Bertel Rieck; og Sgr Johan Christian Konow.
Johan kom til jorden 14 november 1782 og ble døpt[xi] klokken 2 om eftermiddagen 21 samme måned. Johans fadre var Madme Henricha Meltzer; Jomfr Margrethe Beate Frøchen; Sgr Wollert D: Krohn; Sgr Carl Henrich Konow; og Mr Jacob Rieck junior.
Den eldre Anne Elisabeth døde altså som liten og sommeren 1784, fikk en annen pike – Anne Elisabeth den yngre – navnet. Anna Elisabeth, den yngre, ble født 7 juni 1784 og døpt[xii] i Nykirken fredag 11 samme måned. Fadrene hennes var Madme Anna Lexau; Madme Anna Sophia Rieck; Hr Hans Lund Bredal; Hr Thomas Erichsen; og Hr Johan Diderich Schlømer.
Så var det altså Sophie Maries tur.
Året efter mistet Sophie Marie en storesøster: Dorothea Catharina døde som småpike, litt over fire år gammel, første juledag 1785. Hun ble begravet[xiii] nyttårsaften.
Likesom eldstedatteren døde som småpike, mistet Anna Elisabeths foreldre sin eldste sønn, Jacob, som var født i 1778. Heller ikke i dette tilfelle er det funnet en begravelse. Han døde 26 april 1785 og ble begravet[xiv] i Nykirken, ved siden av søsteren[xv], 3 mai samme år.
Derimot ble en annen gutt, født 12 februar 1788, gitt det samme navnet da han ble døpt[xvi] 19 samme måned. Jacob, den yngre, fikk fadrene Madme Anna Schlømer; Jomfr Modesta Forman; Hr Isaac Dyner; Hr Jacob Stub; og Hr Jacob Rieck.
Anne Elisabeths eldre bror Johan, han som var født i 1782, døde også som guttunge; han døde 10 og ble begravet[xvii] 16 desember 1789.
Heller ikke den yngre Jacob levet opp – han fikk leve bare fire måneder eller så og døde 27 juni 1788. Han ble begravet[xviii] 3 juli samme år.
Neste barn i familien, som også var en gutt, meldte sin ankomst 9 april 1790 fikk også navnet Jacob da han ble døpt[xix] 16 samme måned. Fadrene hans var Madme Else Elisabeth Aaman; Madme Cicilia Margrethe Krohn; Hr Doctor Fischer; Hr Claus Krohn; og Hr Johan Diderich Schlømer.
To barn til skulle det bli, begge gutter. Wilhelm kom til verden 7 september 1794 og ble døpt[xx] søndag 14 samme måned. Denne gangen var fadrene Madme Fridericha Christiane Rieck; Jomfr Anna Margrethe Schneider [?]; Hr Agent Wollert Krohn; Hr Doctor Lars Monrad; og Hr Ludwig Wiese.
Helt til slutt, to år efter Wilhelm, fikk Anna Hedevig Rieck det siste barnet, en gutt dette også. Thomas – den senere Eidsvoldsmannen – ble født 10 oktober 1796 og døpt[xxi] lørdag 16 samme måned. Fadrene hans ble Madme Lusia Maria Erichsen; Jomfr Elisabeth Brunkaast; Hr Stads Capitain Peter [NN]; Hr David Paasche; og Hr Wollert Konow.
To år senere mistet Anne Elisabeth sin far da Friderich Ludwig Konow døde 6 november 1798. Han ble begravet[xxii] ved middagstider 12 samme måned.
Noen diktet med betydelig hastighet efter dette, for allerede10 november ble offentliggjort 2 dikt med Konow som hovedperson, eller en av dem – her følger det som er dedisert Konow alene[xxiii]:
To andre notiser i forbindelse med arveoppgjøret – det skjedde fort i de dager – kaster litt lys over den verden Sophie Marie vokste opp i. Den først notisen er varsel om auksjon over varer som faren hadde på lager, for videresalg:
«Førstkommede 19de Decbr., Onsdags Formiddag Kl. 9 Slæt, bliver efter afgl Friederich L. Konow i Herberget altona ved offentlig Auction bortsolgt en Deel Varer, saasom Østersøes Rug, Malt, VirginiBladtobak, Ruffe Virginii Tobak, Tobaks-Stilker, Prik Tobak, Riis, rød og hvid Viin, Franskt Brændeviin, Caffebønner, hvide Erter, Fransk, Spansk og fiin raffineret Salt, en Deel Tørfisk, Sommersild og Bøge Stokker; Hvilke Varer ere 2de Dage for Auctionen til Eftersyn for Liebhabere[xxiv]».
Og videre, den andre notisen, med følger for familiens bolig og avdødes forretningslokaler:
«Ligeleds bliver samme 19de Decbr., om Aftenen Kl. 5 slæt, ovenmeldte afgt Konows Vaanhuus i 7de Rode No. 11[xxv], med tilhørende Pakboder, samt Pakboderne ved Nøstet og Pakboderne i Sonevigen bortsolgte[xxvi]».
Sophie Marie ble konfirmert[xxvii] i Nykirken 12 april 1801. Hun er ført opp som nummer 5 av 27 piker – sammen med guttene var kullet på 58 ungdommer denne våren.
Ved folketellingen i 1801[xxviii] finner man Sophie Marie – Sophia – hos moren i gård nummer 88 i 4 rode, senere kalt «Konnow-gården». Den lå like ved Strandgaten, et par hundre meter nærmere sentrum[xxix] enn Nykirken. Moren, Anna Hedevig Riech, underholder familien ved «Commissions handel» og har mange av barna boende hjemme: guttene August (21); Jacob (11); Johan (10); Thomas (5) samt Sophias søster Anne Elisabeth (17). For å holde hus og forretning er der en husholderske, tre tjenestepiker, en «Gehsel» og to drenger – disse mannfolkene var kanskje først og fremst knyttet til handelsvirksomheten.
På denne tiden var søsteren Anne Elisabeth syk og måtte bruke krykker, og ble derfor sendt til utlandet der hun faktisk ble frisk igjen før hun kom tilbake omkring 1811.
I mellomtiden får man et glimt av hvordan unge mennesker av ulike kjønn kunne nærme seg hverandre på denne tiden: det er August Konow som skriver dette omkring 1870, da han var rundt 90 år gammel og var oppfordret til å nedtegne noen av sine erindringer. Han nevner at han har vært borte fra Bergen i fem år, og nå var tilbake:
«Det varede ikke længe, min Tid kommet at forelske mig i min Henriette Hesselberg og ved min Søster Sophie fik jeg hendes ja, senere bekræftet a hendes Fader, General Hesselberg. Vort Bryllup skeede på hendes og min Fødselsdag den 9 Oktober 1808[xxx]»
Det skjedde andre, mindre gledelige, ting i familien: Moren, Anna Hedevig Rieck, døde 25 august 1810, 54 år gammel. Hun ble begravet[xxxi] 30 samme måned.
Mer positivt: Sophie Marie giftet seg. Hennes tilkommende var «ungkarl skibsbygmester» Tønnes Rolfsen. De fikk kongelig bevilling, datert 29 juni 1810, til å bli viet[xxxii] hjemme i huset – hvilket skjedde – under Domkirkens myndighet, 3 juli samme år.
Tønnes Rolfsen var av skipsbyggerslekt fra Kristiansand og opprinnelig utlært som gullsmed. Han var sønn av Rasmus Rolfsen og konen Elsebe, og brukte mye av ungdommen på å se seg om i verden: Stavanger, Paris, Bergen – og efter farens død i 1808, da også brødrene var gått bort, overtok han farens forretningsvirksomhet og flyttet til Bergen der han lykkedes både økonomisk og sosialt:
«Tønnes Rolfsen hadde sosial omgang med prominensene i Bergen, bl.a. amtmann Christie, stiftsamtmann Bull, biskop Pavels, eidsvollsmennene Jonas Rein og Frederik Meltzer, konsul Ameln, general Lowzow og apotekerne Monrad og Storm Bull. Fredrik Meltzer nevnes hyppig i Tønnes Rolfsens dagboksnotater. Selv skrev Meltzer bl.a.: «Vi spilte boston hos Tønnes Rolfsen i Sandviken fra klokken 6 aften til klokken 4 morgen. Til aftens hos Rolfsen, spilte vi, drak sjokolade, punsj og portvin. I stort selskap hos Tønnes Rolfsen i anledning av hans frues fødselsdag. Holdt på til klokken 4 om morgenen[xxxiii]»
Efter vielsen bosatte vel Sophie Marie og hennes nye ektemann seg på hans eiendom, Elsesro, som han hadde arvet efter faren. Tønnes far, Rasmus, var en bror av Jens Rolfsen – så i tillegg til en bror på Eidsvold hadde hun mannens onkel der, også – og pleiet sikkert omgang med hans kone, Mette Brun.
Sophies og Tønnes første barn var en gutt. Rasmus, oppkalt efter farfar, ble født 24 april 1811. Han ble hjemmedøpt av Pastor Stuvitz 19 mai samme år, og fikk dåpen[xxxiv] bekreftet i Domkirken 9 juni. Ved den anledning var fadrene Mad Elsebe Sophia afgt Rasmus Rolfsens; Jomfr Henriette Konow; Stifts Amtmand [NN]; Biskop Brue [?]; og Jens Rolfsen.
Neste barn var en pike. Anna Hedevig – med navn efter mormoren – kom til verden 5 mai året efter. Da hun ble døpt[xxxv] i Domkirken 7 juni 1812 var fadrene Madame Cecilia Catharina Konow; Jfr Anna Elisabeth Konow; [NN] [NN]; Justis Raad og [NN] Klagenberg; og Ludolf Johan Eide.
Tredjemann ble oppkalt efter morfaren, og ble hetende Fredrik Ludvig. Han meldte sin ankomst 17 mars 1813 og ble døpt[xxxvi] 15 april samme år. Denne gangen valgte foreldrene som fadre Ane Elisabet Lund; Jfr Berte Sophie Eide; General Major von Lowzow; Preussisk Konsul August Konow; og Kjøbmand Wollert Konow.
Året efter så Ludolf Johan dagens lys, den 16 mars 1814. Da han ble døpt[xxxvii] 24 april samme år fikk han fadrene Mad Mette Rolfsen; Fru Catharina Beichmann; [NN] [NN]; Oberstleutnant Lidder Hamer; og Eilert Lund.
Dermed passerte 1814 – sikkert uten at barna tok den minste notis, selv om de hadde både onkel og grandonkel der.
Sensommeren 1815, 12 august dette året, ble sønnen Tønnes født. Han ble døpt[xxxviii] 24 september samme år, og denne gangen var fadrene Moderen Selv; Jfr Berte Sophie Eide; Faderen Selv; Hr Amtmand Falsen – en annen Eidsvoldsmann … men som dessverre ikke kunne stille personlig fordi han var syk – og Hans Tommesen.
Wollert Konow kom til verden 28 juli 1816: han døde visstnok[xxxix] samme år – men hverken dåp eller begravelse er funnet.
Neste barn var også en gutt, og han fikk navn efter han som døde, men med et lite tillegg: Wollert Konow Luther. Barnet ble født 31 oktober 1817 og døpt[xl] i Korskirken 18 januar året efter – kan hende var faren på sjøen den tiden. Fadrene hans ble Moderen Selv; Jru Lucie Erichsen; [NN] Pavels; Justits Raad Dahl; og Pastor Rein.
August Konow, oppkalt efter en onkel, ble født 15 oktober 1818. Han ble hjemmedøpt av sognepresten Hr Irgens 20 oktober. Ved bekreftelsen av dåpen[xli] i kirken 20 desember det året – også denne gang i Korskirken – var foreldrenes valg av fadre Fru Henriette Hesselberg og hendes Mand [NN] August Konow; Jfru Berthe Sophie Eide; [NN] Konow; og [NN] [NN]. I margen har kirkebokføreren forsøkt, uten synderlig hell, å klargjøre fadrenes navn: Fru Henriette Hesselberg og hendes Mand [NN] Konow; Jfr Karen [NN] Krohn; Oberst Leutnant Lars Rein; og [NN] August Herman [NN].
En gutt som fikk et navn av en annen karakter – norskere enn de andre barna kom til verden 10 januar 1820: Gunder. Han døde visstnok[xlii] allerede 3 mars samme år – men, igjen: hverken dåp eller begravelse er funnet.
Sophie Maries siste nedkomst hadde en like sørgelig utgang: Elisabeth Sophie så dagens lys 20 oktober 1821 med døde visstnok[xliii] samme dag.
De neste årene levet antagelig Sophie Marie et forholdsvis stille liv hjemme på Elsesro: kvinner satte ikke synderlig spor efter seg i de dokumentene som ellers kaster lys over en person.
Dermed er det neste glimtet man får av henne også det siste. Sophie Marie døde av «Brystsyge» 27 april 1828 og ble begravet[xliv] fra Korskirken 7 mai denne våren. Hun ble 42 ½ år gammel.