Frederikke ble født 13 november 1820. Da hun ble døpt[i] 3 desember fikk sin avdøde søster Friderichas navn, og fadrene Even, Gunild, Gite, Peder og Marit Balke; samt Gunild Dyren.
Foreldrene var Marte Paulsdatter Balke og Niels Friderichsen Dyhren – de hadde giftet seg tre år tidligere: Vielsen[ii] fant sted hjemme i huset 3 april 1810. Begge hadde røtter i bondestanden, og begge kom fra gode gårder og var – visstnok[iii] – søskenbarn.
Dyhren var antagelig en kraftig personlighet, i det minste kan man lese dét ut av en kort biografi som kom på trykk mens han fremdeles levet:
«74. Dyhren (Niels), født 16 Febr. 1788 paa Gaarden Dryen i Østre Totens Prstgld., hvor hans Fader Frederik Nielsen Dyhren, var Gaardbruger. Blev i 1800 Soldat ved det 1ste agerhusiske Infanteri-Regiment, 1801 Corporal ved Regts. da opprettede Artilleri-Compagnie, deeltok i Krigen 1807 – 9 og 1814, og forrettede i Aarene 1806-9 for det meste Tjeneste som Secondlieutenant, ligesom han ble tilbuden at indtræde i Officierstanden, men afslog dette Tilbud af Lyst til det friere og uafhængere Liv som Bonde. Var 1814 Medlem af Eidsvolds Rigsforsamling som 2den Deputeret for det norske Jægerkorps, og var den gang Corporal ved den Corpset annecterede Valderske Skarpskytter-Bataillon. Eftr Freden gik han ud af Militætjenesten og har siden levet paa sin Fædrenegaard Dyren, hvoraf and 1809 var bleven Eier».
Marte og Niels fikk sitt første barn, en gutt, året efter at de giftet seg. Peder så dagens lys om våren. Han ble døpt[iv] 27 april 1811, og moren ble introdusert samme dag så han var vel født henimot slutten av mars. Fadrene hans var Paul og Gunild Balke; Ole Qvarstad og Kone; samt Even Gihle.
Karis storesøster Birthe Marie kom til verden, antagelig, i mai 1813 og ble hjemmedøpt. Dåpen[v] ble stadfestet i Hoff Kirke 3 juli og da var fadrene Paul; Peder; Mari Balke; samt Lars og Hellene Hammerstad.
efter det begynte 1814 å nærme seg: med det året kom det Kielerfred, og senere notabelmøte på Eidsvold. Christian Frederik fulgte opp med et brev til folket, der han ba om at det skulle velges representanter for både sivile og militære, til en forsamling som skulle gi landet en ny styreform. Forsamlingen skulle samles på Eidsvold 10 april samme år.
I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[vi]: Captain Palle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste gårdeier og, altså, Martes ektemann.
Fleischer hadde gjort tjeneste i Danmark, og var en tilhenger av union med Sverige – Niels gjorde et poeng av å stemme motsatt av Fleischer ved enhver given anledning, men kom ikke heller til å spille noen fremtredende rolle under forhandlingene.
Riksforsamlingen hadde sitt siste møte 20 mai 1814, og så kunne deltagerne reise hjem. For Niels Dyhren var ikke det stort mer enn en litt lang dags gange eller, hvis han brukte hest og vogn, en eftermiddag på veien.
En spesiell omstendighet ved Frideriche og søstrene hennes er at de ikke bare var døtre en Eidsvoldsmann, men også nieser av en annen. Onkelen, Peder, var knyttet til Søndenfjeldske Dragonregiment, og offiserer, underoffiserer og mannskaper med stemmerett samlet seg på Rustad på Toten 28 mars 1814 og valgte[vii] Rittmester P. v. Ramm og Corporal P. Paulsen Balke som sine utsendinger.
Storesøsteren Kari så dagens lys 30 november 1815 og ble døpt[viii] 17 desember samme år. Denne gangen var fadrene Peder, Pouel og Mari Balke; samt Ole og Gunild Dyren.
Så fulgte Fridericha, som meldte sin ankomst 8 april 1818. Hun ble døpt[ix] 10 samme måned og da var fadrene Paal, Peder, og Kari Balke; samt Lars og Hellena Rukkestad.
Fridericha skulle ikke få leve opp. Hun døde bare halvannet år gammel, 11 august 1819. Hun ble begravet[x] 14 samme måned. Dødsårsaken var «Blodgang», gjerne forstått som dysenteri.
Det skulle bli to søstre til. Først ute var Pernille som ble født 11 februar 1823. Hun ble døpt[xi] først 30 mars. Da var fadrene Lars og Helene Klammerstad; Peder Balkes Berte Maria; Peder Rognstad; Jacob og Helene Rognstad; Hans Rognstad; og Kisten Pernille Fost:.
Og, dernest, Pauline. Hun kom til verden 17 mai 1826 og ble døpt[xii] i Balke kirke 11 juni samme år. Som fadre hadde foreldrene valgt Peder og Mari Balke; Even og Gunnild Gihle; samt Peder Rognstad.
Siste barn i denne familien var en gutt. Carl ble født 12 mai 1833 og hjemmedøpt[xiii] 26 samme måned.
Dåpen ble aldri stadfestet i kirken, for Carl døde nokså snart, allerede 28 mai. Han ble begravet[xiv] 1 juni.
Frederikke ble konfirmert[xv] i Balke Kirke 11 oktober 1835. Presten mente kunnskapen hennes holdt til karakteren Udmærket og førte henne pop som nummer to av de 65 pikene som, sammen med 64 piker utgjorde kullet på 129 ungdommer for presten denne høstsøndagen.
Da hun var henimot 28 år gammel giftet Fredrikke seg. Den utkårede var lensmannen og ungkaren Even Gihle, som var tre år eldre enn henne. Som for lovere hadde de sine fedre. Vielsen[xvi] fant sted 20 mars 1848 – samme dag som søsteren Pernille giftet seg med Hans Tømmerhoel.
Mens det er lite å finne om Frederikke i tilgjengelige kilder, er mannen hennes nevnt i Lokalhistoriewiki:
«Even Evensen Gihle (født 8. juni 1818, død 19. juli 1908) var lensmann i Østre Toten lensmannsdistrikt fra 1845 til 1896. Han var sønn av gårdbruker Even Pedersen Gihle og Gunhild Paulsdatter Balke. I sine unge dager var Gihle kontorist, først hos fogd Jens Mørk Friis på Breili og senere hos amtmann Lauritz Weidemann på Stenberg.
Lensmann Gihle skal i sin ungdom ha vært en sprek kar. Mens han var på Breili, ble det en natt gjort forsøk på innbrudd av en kjempesterk kar som var kommet over Mjøsa fra Nes. Men Even Gihle oppdaget hva mannen hadde fore, og tok ham aldeles alene. Det som siden ergret tyven mest, var at en enkelt mann kunne ta ham.
Even Gihle var også friluftsmann og ivrig jeger. Han, og kanskje enda mer hans sønn Even, samlet i årenes løp en hel del antikviteter, som senere ble overdratt til Totens museumslag.
Gihle var i mange år medlem av herredsstyret og hadde også andre kommunale verv. Han skal ha vært en dyktig lensmann og populær i sin bygd.
Even Gihle ble 20. mars 1848 gift med sitt søskenbarn Fredrikke Nilsdatter Dyhren (1820-1898), datter av eidsvollsmannen Niels Fredriksen Dyhren og Marte Paulsdatter Balke. Fredrikke hadde arverett til gården Dyrin, og her hadde da lensmannen sitt kontor».
Så får man altså også vite at de nygifte slo seg ned der hun var vokst opp.
Disse to fikk sitt første barn 16 juni 1849. Dette var datteren Gunnhild og hun ble hjemmedøpt[xvii] av jordmoren Maria Brunkeberg [?] samme dag. Fadrene var Morten Gjerstadeie; Lars Fostad; Johannes Gjerstadeie; Gunnild Evangeie; og Hellene Evang.
Gunnild fikk ikke leve lenger enn ni dager og døde 25 juni 1849. Hun ble begravet[xviii] 31 samme måned.
Neste gang gikk det bedre. Sønnen Nils ble født 30 juni 1850 og ble døpt[xix] 15 september samme år. Gutten fikk fadrene Even Gihle; Poul Pedersen Balke og kone Berthe Marie; Hans Tømmerhoel og Kone Pernille.
Tredje og siste barn ble også en gutt som meldte sin ankomst 12 januar 1853. Han fikk navnet Even da han ble døpt[xx] 16 mai. Fadrene var Even Gihle; Ole Hammerstad og Kone Anne Marie; Peder Gihle; og Pauline Dyhren.
Efter dette kommer ikke Frederikke til syne før i folketellingen for 1865[xxi]. Der bor hun sammen med sin mann, lensmannen og de to sønnene, Niels (16) og Even (13). Faren hennes, Niels Dyhren, bor der også i den høyst respektable alder av 88 år. Og det gjør også søsteren Pauline, som er blitt 40 år gammel og er ugift. Og, naturlig nok på en lensmannsgård, en rekke tjenestefolk og andre.
Ti år senere, ved folketellingen for 1875[xxii], bor hun – nær sagt selvfølgelig – fremdeles på Dyhren, men faren er gått bort. Mannen er betegnet som «Lensmand og Gaardbruger» og begge sønnene hjelper ham. Søsteren Pouline bodde der også. Og det sedvanlige tjenestefolket og andre.
I 1891[xxiii] er situasjonen ikke svært anderledes: mannen betegnes som «Lensmand, Bruger af Jord og Forligelseskommisær. Gbrgr. S.», så han har utvidet virkefeltet litt. Eldstesønnen Nils er 41 og ugift, mens Even, nå «Lensmandsbetjent og Indkassator», har funnet seg Helene født Hammerstad, dame som er tre år yngre enn hans 38. Disse har fire barn: Fredrikke (11); Erna Otilie (10); Ole (6); og Gunhild Pauline (3). Denne yngste datteren er oppkalt efter søsteren Pauline, som fremdeles bor der og som siden sist har blitt «Pensjonist som Eidsvoldsmandsdatter» og lever av formuen. Og seks tjenestefolk.
Frederikke var efter hvert 71 år gammel, men selv i denne tiden var dette ikke påfallende gammelt, og hun levet da i noen år til. Hun gikk bort første desember 1898, og ble begravet[xxiv] 16 samme måned. Dødsårsaken ble oppgitt å være alderdomssvakhet.