Cicilia Edel Sophie kom til verden 19 januar og ble døpt[i] 10 februar 1786. Fadrene hennes var Hr Peter Schnitler; Hr Niels Roding Parelius; Klokkeren Ciølbaneds Enke; Madame Parelius; madame Schnitler; og Jomfrue Parelius.
Foreldrene var Sogneprest Otto Stub og Anne Ingeborg Hansdatter eller Hald. Det sies[ii] flere steder at de hadde giftet seg i København 13 juni 1781, og det kan vel stemme med Ottos mest sannsynlige studietid der. Et sted sies[iii] det at vielsen fant sted i Vor Frue[iv], men noen slik er ikke funnet.
Hvordan det enn hang sammen, så finner man Otto og Anne Ingeborg på Hitra tre år senere, der sønnen Fredrik kom til verden 11 juni 1784. Han ble døpt[v] i Dolm Kirke 25 samme måned, og fikk fadrene Hr Jørgen og Marius Parelius; Klokker Lund; Mad Elsebe Cathrine, Sal Parelius; Madame Røring; og Madame Rossing Parelius.
Villadine Kirstine så dagens lys da Cecilia var halvannet år gammel, 22 oktober 1787. Småpiken ble døpt i Dolm Kirke 6 november samme år. Fadrene hennes ble Hr Melchior Riber; Sr. Andreas Riber; Styrmand Sørensen fra Tronhiem; Madame Riber; Jomfrue Sara Ræder; og Jomfru Larentine Riber.
Cecilias yngste søster, Hanna Petra, ble født 29 januar 1791 og døpt[vi] 22 februar samme år. Denne gangen var fadrene Lieutnant Johan Mangelsen Ræder; Hr Hans Ross [?]; Hr Jørgen Parelius; Madame Grethe Parelius; Madame Mette Ross; og Jomfru Ingeborg Maria Parelius.
Cecilia Edel Sophie var bare 11 år gammel da hun mistet faren. Han døde 23 mars 1797 og ble begravet[vii] palmesøndag – 9 april[viii] – samme år.
Moren hennes forble enke i et år: hun var nok i en trengt posisjon, og mannens efterfølger, Prost Borch, var sikkert ivrig efter å få underholdet av henne og barna over til noen andre. Den utvalgte – av hvem vites ikke – var Nils Strøm, en mann som var en del yngre henne. Vielsen[ix] fant sted i Dolm kirke, og ble utført av Prost Borch, 23 mai 1798.
I 1801[x] finner man Cecilie, derfor, på gården Aunøen, sammen med moren og hennes mann, Handelsmand Nils Jist. Strøm – hun er 48, han 33 år gammel. Søsknene Friderich (17); Villardina Kirstina (14); og Hanna Petra (11) er sammen med dem. Husstanden er forholdsvis vellykket, rent økonomisk: de har ikke færre en åtte tjenestefolk, fire menn og fire kvinner. Mennene var Christopher Ped. Vinter (20), Jon Olsen (40); Lars Erichsen (20); og Fridrich Johansen (18). Kvinnene var Andrea Andersdatter (31); Margret Nilsdatter (22); Boel Olsdatter (27); og Berit Hendrichsdatter (35) – hun var noe såpass sjeldent som en gift tjenestepike. I tillegg hadde familien en leieboer, 35 år gamle Maren Anna Cathrina Lossius, datter av «Proprietair morten lossius». Hun oppgis med yrke «Nyder huus information», og mens det er en litt uklar terminologi kan man tenke seg hun var en slags guvernante eller huslærerinne.
To år senere giftet Cecilie seg, 17 år gammel. Selve vielsen er ikke funnet, men sies[xi] å ha funnet sted 31 mars 1803, uten at noen har antydet stedet. Hennes tilkommende var Hilmar Meincke Krohg – en 27 år gammel, lovende embedsmann av god familie og bosatt på Munkvoll rett utenfor Trondhjem. Ifølge Dansk Biografisk Leksikon[xii]:
Hvordan det var eller ikke var med bryllupet finner man Cecilie på Munchvold i våren efter: da kom datteren Anna Ingebor til verden. Hun ble døpt[xiii] i Bakke kirke 11 mai 1804. Som fadre hadde hun Frue Oberstinde Krogh; Frue Agentinde Lysholm; Frøken Catharina Knudtzen; Hr Henrich Meincke; Kiøbmand Niels Strøm; og Hr Lieutenant Broder Krogh.
Et par år senere, 21 november 1806, var det en gutt – Nicolai Fredrik. Sies det[xiv]: noen dåp er ikke funnet.
Året efter ble Cecilias mann utnevnt til Amtmann i Finnmark – og så flyttet familien dit, på moderne norske veier er det en reise på borti 1400 kilometer, men de reiste nok, for en stor del, sjøveien. Akkurat når de reiste er ikke kjent, men de var på plass i Talvik kirke 17 juli 1808, da datteren Christiane Marie fikk dåpen[xv] bekreftet der den dagen: hun var født 11 juni og hjemmedøpt av Præsten Lund. Fadrene hennes var Madame Nørager; Jomfrue Stub; A: C: Wegner; Søren [NN] Schavenius; og Foged Aarestrup.
Knappe to år senere ble det en gutt. Otto Theodor ble født 15 mars 1811 og døpt[xvi] i Talvik første påskedag – 14 april[xvii] – samme år. Fadrene hans ble Provstinde Hammond; Jomfrue Anne M: Nørager; Jomfrue Aagaard; Sorenskriver Knudsen; Kiøbmand W. Klevik; og Mejer paa Amts-Kontoiret.
Samme år ble Cecilias mann utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus, men tiltrådte ikke for samme år fikk han samme stilling i Romsdal[xviii]. Efterhvert ble han også konstituert stiftsamtmann i Trondhjem, og det kan se ut som familien tok opphold der i byen: de fleste notisene man ser i avisene fra Hilmars side er knyttet til stiftsamtmanns-embedet, ikke til Romsdal.
På den annen side er det ikke lykkes å finne en dåp for det neste barnet, Hilmar Meinche, som sies[xix] å være født 23 juni 1813.
Seks måneder senere ble Kielertraktaten undertegnet, som skulle bli så viktig for Norge. Christian Frederik holdt møt med rikets førende menn, og lot seg overtale til å søke en politisk vei til kronen, og ikke en basert på arverett – som faren hadde frasagt seg og sine efterkommere. I februar gikk det ut et brev med oppfordring til å velge representanter til en forsamling som skulle møtes på Eidsvold 10 april samme år, og gi landet en ny forfatning.
Hvert sogn skulle utpeke valgmenn som skulle møtes på amtsnivå. Selv om amtmannen hadde sete i Molde hadde Cecilia og familien bosatt seg like utenfor byen, og var derfor en del av sognet Bolsøe. De der bosatte «Embedsmænd, Menighedsmænd, tillige med Stedets Sognepræst» møttes «udi Kirkeforsamlingen» i Bolsøe og Kleve menigheter 18 og 20 mars 1814 for å utse sine valgmenn. Resultatet[xx] var at Hilmar Meninche Krohg, Ridder af Dannebrog, Amtmand over Romsdalen, og Bonde og Gaardbruger Ole Iversen Midthougen fikk den fornødne tillit.
Valgmennene fra hele Romsdals Amt møttes i Molde 30 mars 1814. I skrivelsen[xxi] til Christian Frederik, efter møtet, gjorde de det helt klart hvor de stod: «Saasnart Norges Afstaaelse til Sverrigs Konge ved den i Kiel den 14de Januar sidstleden imellem Danmark og Sverrig afsluttede Freds-Tractat var bleven bekjendt i Romsdals Amt, gjenlød her overalt: nei, Svenske ville vi ikke blive; imod fremmed Vold vilde vi vide at forsvare os».
På samme møte stemte man over hvem som skulle representere amtet på Eidsvold, og landet i første omgang på Amtmannen, Ridder Krog; og Prosten, Ridder Baade.
Prosten var ikke ivrig efter å reise og: «… erklærede, formedelst høi Alderdom ikke at kunde mottage Valget» og ble forsøkt erstattet av Prost Finkelhagen som også unnskyldte seg, og til slutt ble erstattet med Prost Stub.
Tredjemann av representantene ble Bonden Elling Olsen Valbøe, og om ham var det visst ingen ytterligere diskusjon.
Det er eller å merke at omkring to uker tidligere var byfogden i Molde, Frederik Motzfeldt, valgt som representant for byen som sådan, slik at det i april 1814 var to Eidsvoldsdamer der: Cecilia Edel Sophie, og Motzfeldts kone, Anna Cecilie Gørwell.
Fra Molde til Eidsvold var det nok en fire-fem dager eller vel så mye: til fots ville det vel ta rundt ti dager, så om man skulle være frem senest 9 april om kvelden hadde han nok bare tiden av veien.
Under forhandlingene på Eidsvold var han forholdsvis aktiv men ikke av de mest fremstående: Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann[xxii].
Og efter at det siste møtet var blitt holdt 20 mai kom vel Cecilias mann hjem igjen, med mindre han gjorde seg noen ærend underveis. Ikke for det: han ble ikke så svært lenge.
Allerede 24 september samme år samlet seg i Molde 59 valgmenn fra sognene i Romsdal for å velge representanter til det overordentlige Storting som skulle behandle union med Sverige og saker som fulgte av det. Cecilias mann fikk 54 stemmer og ble, sammen med Gårdbruker Valbøe, valgt[xxiii].
Akkurat når Hilmar reiste hjemmefra er ikke kjent. Stortinget kom sammen i Christiania 7 oktober 1814, så han hadde bare to uker på seg fra valget til han måtte ta sete.
Mens han var borte kom datteren Stine kom til verden. Det skjedde 21 november 1814. Hun ble døpt[xxiv] 15 mai det året – så på den den tiden kan man anta barnets far var hjemme igjen. Som fadre fikk Stine Moderen, som bar barnet; Madme Ingeborg, Øwre Møllers; Jomfru Anna Bruun Taarvig; Hr. [NN] Kapitain von Synested; Hr Jacob Jervell; og Hr Holmboe.
I 1815 ble det valgt et første «ordentlig» Storting, men Krohg var ikke blant de valgte[xxv], kanskje han heller ikke var kandidat. Det var han derimot tre år senere, og da ble han valgt[xxvi], men ble syk. Han ble valgt inn i 1824 og 1830, også[xxvii].
I 1817, nærmere bestemt sommeren det året, så datteren Henriette Lovise dagens lys. Da hun ble døpt[xxviii] 3 august var fadrene Moderen; Madme Steenbuch; Jomfrue Johanne Øwre; Hr Kapitain Dagenholt; Hr [NN] Buch; og Hr [NN] Øvre.
Det skulle bli to barn til, en gutt og en pike. Gutten var Georg og han meldte sin ankomst 13 februar 1820. Da han ble døpt[xxix] 26 mars var det moren som bar ham, mens fadrene var Madme Bull; Jomfru Kurer; Hr Forstander Leth; Skipper [NN]; og [NN] Fuldmægtig Hagerup.
Og så, piken: Cicilia Hilmara. Hun ble født 19 januar 1823 og døpt[xxx] 26 februar samme år. Denne gangen hadde foreldrene valgt, som fadre, Sorenskriver Møller; Borger, Capitain Øwre; Hr Kiøbmand Petter Nicolai Møller; Frue Provstinde Stub; Madme Grethe Jervell; og Frøken Anne Krohg.
Provstinde Stub må være Giertrud Helene Heiberg som hadde vært gift med Jens Stub, en tidligere Eidsvoldsmann og dermed kollega av Cicilias mann, og som var død noen år tidligere:
En høstdag i 1819, skulle Stub til en av annekskirkene sine, men omkom på sjøen underveis, 24 oktober. Han ble kanskje ikke begravet[xxxi]: kirkeboken noterer dødsdagen men ikke noen dato for gravferd. Samme dag døde, også på sjøen, flere andre: Ole Jensen Bierke (34); Peder Larssøn Kiølst (32); Thomas Olsen Restad (21); og Iver Sæts [42].
Giertrud fikk dødsfallet annonsert i avisen[xxxii] i hovedstaden:
I tillegg til sammenfallet vedrørende Eidsvold, er det bemerkelsesverdig at Giertrud Helene, som var fra Gloppen, var blitt sendt av gårde for å gifte seg med sin fetter – da sogneprest i Talvik, der Cecilia kom noen år senere som Amtmannskone.
Året efter at denne datteren kom til verden i 1824 ble Cicilias mann formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826)[xxxiii], og dermed ble hun, altså, alene hjemme med barna – hun hadde nok adskillig tilstrekkelig hjelp i huset til at det praktiske ordnet seg.
For øvrig svinner Cecilie fra kildene efterhvert: som kvinner flest brukte hun nok tiden på barn, familie, hjem, og menighet – og satte lite spor efter seg i kildene.
Slik levet hun og mannen – hun hjemme, han opptatt av sine embedsplikter, begge sikkert engasjert i selskapslivet i Molde – til Hilmar døde av alderdomssvakhet 13 august 1851. Han ble begravet[xxxiv] 20 samme måned. Han hadde vært syk i lengre tid[xxxv].
Noen dager senere ble dette lagt merke til i Trondhjem[xxxvi] noen dager senere:
Samme avis hadde en reportasje om og gravferden noen dager senere – med beskrivelse av følget, sangene, sangforeningens bidrag, æresportalen, følget – der noen bar marskalkstaver og der avdødes ordener ble båret i prosesjonen, helt til kisten ble senket mens det ble avfyrt kanonskudd[xxxvii].
Cecilia ble boende på Nøisomhed, selv om sikkert driften ble overtatt av barna efterhvert.
Enkefru Cecilie Edel Sophie Krohg døde, 78 ½ å gammel, på Nøisomhed 25 august 1864. Hun ble begravet[xxxviii] ved Molde Kirke 1 september, og jordfestet samtidig.
Det ble avertert: