cx Guri Pedersdatter

Guri kom til verden i Stavanger tidlig i 1742 og ble døpt[i] av Mag: Winther 21 januar det året, i Domkirken. Fadrene hennes var Thomas Halversen; Rasmus Sømme; Lisbeth Peders Daatter; Lisbeth Hammond; og Berte Gurina Thomas Daatter.

Foreldrene var Peder Thomasen og Lisbeth Erichs Daatter Frost. De hadde giftet seg i Stavanger Domkirke året i forveien. Vielsen[ii] fant sted 3 januar 1741.

Guri var første barn, og det kan være det ble flere de neste årene – men den eneste kjente er Palle, som kom til verden da Guri var ni år gammel. Selv dette er litt tvilsomt: mens morens navn er riktig, er farens farsnavn oppgitt å være Pallesen. På den annen side: kombinasjonen Peder og Lisbeth, når hennes farsnavn er Eriksdatter, er nokså overbevisende: det ville ikke være første gangen en kirkebok inneholdt en feil!

Palle ble døpt[iii] i Domkirken 11 juli og ble da båret av Berthel Saxes Hustrue. Fadrene hans var Anders Smith; Hans Hiorth; Svend Seglen; og J: Mette Magnus.

Guri ble konfirmert[iv] i Domkirken i Stavanger 17 søndag efter trefoldighet – 2 oktober[v] – 1757. Hun er ført opp som den første av 10 piker; medregnet guttene var kullet på 14 ungdommer som stod for Hr Kamstrup, en personell kapellan hos sognepresten Claus Winther[vi]. I kirkeboken er Guri oppgitt å være 17 år gammel – men hun var altså bare 15.

Ett år senere, bare 16 år gammel, giftet Guri seg. Hennes tilkommende var en militær offiser, sekond-løytnanten Ernst David Ely, han var 11 år eldre enn henne. Ovenstad[vii] forteller litt om han og hans karriere:

 

        «Ely, Ernst David. – F. 1731 i Stvanger, døpt 3/6 s.å. – Sønn av kpt. ved 2. Vesterl. nasj. inf.regt. – Sersj. ved dette regt. – Fenr. ref: sammesteds 10/7 1754. Virk. fenr. ved Skånevikske komp. 30/4 1755. – Sek.lnt.s kar. 14/7 1756. – Virk. seklnt. 6/4 1757. Prlnt. ved Skånevikske komp. 20/2 1760. – Ved hærens omordn. fra 1/1 1766 satt som prlnt. i seklnt.s stilling ved 1. Stavangerske og 1. Ryfylkeske komp. Ved den nye hærordn. fra 1/7 1767 blev de 2 Vesterlenske reg.er slått sammen til ett «Vesterlenske regt.», og E. blev da plasert ved dettes Ryfylkeske komp. – Fra 1/5 1769 kom det atter en ny hærordn., de 2 Vesterlenske regt.er blev gjenopprettet, og E. blev satt ved 2. Vesterl. nasj. inf.regt.s 3. Stavangerske komp. – Kpt. og chef for dette komp. 4/3 1773. – Avskjed 30/1 1789 med 200 rdl. årl. pens. – Han blev dog lønnet til 1. mars, da pensjonen begynte å løpe. – Død 1809 i Tønsberg som tollinspektør, begr. 10/2 s.å., 78 år gl. – Gift 5/10 1758 med Guna Pedersdtr. Megeland, f. 1742 i Stavanger, døpt 21/1 s.å. datter av Peder Thomassen Megeland og Lisbeth Erichsdtr. Frost -».

Gura og Ernst David ble viet[viii] hjemme i huset av Magister Winther, i henhold til en kongelig tillatelse, 5 oktober 1758. Guri var knapt 17 år gammel.

Første barn lot ikke vente på seg: datteren Maren Elisabeth så dagens lys i slutten av november og ble døpt[ix] 3 desember 1758. Hun ble båret av Fru Tillisch, mens fadrene var Oberst Heusner; Capitain Saldern; Madm Undall; og Madm Thomæ. Frosts. Presten, som tydeligvis var mørk i hu, føyet til: «Disse Personer ere viede den 5. Octobris, altsaa er imellem Bryllup og Barsel ikkun 8 Uger».

Året efter ble det en gutt til, Just Henrich – han som skulle bli Eidsvoldsmann et halvt århundrede senere. Da han ble døpt[x] av Hr Taur 30 november 1759 ble han båret av Oberstinde Heusner. Fadrene hans var Kammerherre Tillisch; Oberst Lieutenant Trolle; Capitain Frantsen; og Jomfr. Margareta Wilhelmina Heyberg.

Så ble det to piker på rad. Elisabeth kom til verden omkring 1762, men hennes dåp er ikke funnet i kirkebøkene. Hun er virkelig nok, for hun er med i folketellingen for 1801[xi] og bodde da fremdeles hos foreldrene.

Den neste piken er Christina Juliana. Hun så dagens lys våren 1764 og ble døpt[xii] 10 mai det året. Hun ble holdt over dåpen av Frue Capitain Frantzens; som fadre valgte foreldrene Obrist Lieutenant Lakmand; [NN] Geelmuyden; Frøken Margareta Heusner; og Jomfru Christina Juliana Ely.

Sønnen Peter meldte sin ankomst tidlig i 1767. Da han ble døpt[xiii] 26 februar ble han båret av Frue Oberst Lakman. Fadrene var Obriste Michael Smith; Capitain Valentinsen; Hr Magnus Reutz; og Frøken Lovisa Huesner.

Året efter ble Anthon Ulrik Jacob født: han ble døpt[xiv] 10 juni 1768. Han ble holdt ved dåpen av Nicolay Lohmans Hustrue. Fadrene var Major Frideric Ely; Børge Rosenkilde; Ole Ploug; og Jfr: Anne Malena Frantsens.

Datteren Helene Juliane skal være født omkring 1768, eller helst 1769, men heler ikke hennes dåp er funnet. Men igjen, som med storesøsteren Elisabeth, er hun virkelig nok – hun er med i folketellingen for Farsund i 1801[xv], bosatt hos sin bror Just Henrich.

Johan Wibe, derimot, er dokumentert: han ble døpt[xvi] 15 mars 1770 og ble båret av Frue Capitain Valentinsen. Denne gangen ble fadrene Captain Carl Telleqvist; Hr Hans Urdall; Diderich Adolph Ely; og Jomfr: Magdalena Rosenkilde.

Året efter ble Ernst David von Ely forflyttet, men ikke så langt: familien endt på gården Kvål[xvii] i Høyland sogn, rundt 20 kilometer eller så syd for Stavanger. Der skulle de bli boende i 20 år.

Her ble sønnen Nicolai Lohmann født, antagelig i annen halvdel av februar 1772. Han ble døpt[xviii] i Høyland Kirke – den som ble revet i 1840 – 2 mars. Fadrene var Hr Major Friderich von Ely; Hr Lieutenant Ernst von Ely, junior; Min[xix] Hustrue Martha Margrethe Lund; Jomfru Ingebor Petronella Tanke; og Jomfrue Isabella Rennie.

To år senere fikk de en pike da Johanne Marie kom til verden på høsten og ble døpt[xx] torsdag 15 september 1774. Johanne Marie fikk fadrene Ole Gabrielsen Østraad; Einar Thorsen Lørbe; Sergeant Niels Aases Hustrue, Lisbeth Pedersdatter Wagle; og Sørine Christine Gabrielsdatter Aagaard.

De tre siste barna var alle gutter. Peter så dagens lys i begynnelsen av 1778 og ble døpt[xxi] av presten Otto Ottesen[xxii] 26 januar det året. Denne gangen valgte foreldrene, som fadre, Lieutenant Diurhuus; Capellan Hr Skal [?]; Sergiant Just Henrich v: Ely; min Hustrue Christine Ottesen; og Klokker-Konen Karen Østraad.

Johan Gottlieb fulgte, litt over to år senere. Han ble døpt[xxiii] torsdag 18 mai 1782. Fadrene ble Præsten Otto Ottesen; Bestyrer Iver Scheveland; Svend Wagle; Kari Scheveland; og Mari Svendsdatter Schej.

Og, helt til sist, en gutt som skulle få navn efter faren da han ble døpt[xxiv] 22 desember 1782. Til fadre hadde han Berdiner Tostensen Sandnæs; Gabriel Gabrielsen N: Østraad; Ole Helmich Sandnæs; Kisti Berdiner; og Malli Stokke.

Efter dette ser man ikke Guri i kildene – det var ofte slik med kvinner når de ikke lenger fødte barn, men man vil anta at hun levet stille videre: en blanding av det som fulgte med rollen so offiserens hustru, og det som fulgte av bondekonens. Hus, hjem, barn, dyr og have var vel det som fylte tiden, og kanskje ble det litt til overs til venninner, litteratur, og menighetens liv.

I slutten av 1780-årene gikk det mot slutten av den militære karrieren for Guris mann: om han hade funnet en åpning et annet sted, eller om han bare ville bort, er ukjent, men fra 24 august 1791 var han tollinspektør[xxv] i Tønsberg.

Samme år, men på ukjent dato, giftet sønnen Just Henrich seg i Flekkefjord, med Caroline Nikolaya Lund.

Når Guri og familien faktisk flyttet er ikke kjent.

I 1801[xxvi] finner man Guri – nå under navnet Guria – i Nedre Langgade, gård nummer 218, i Tønsberg. Mannen, Ernst David, er nevnt som «Capit.v. Told og cons. inspecteur i Tønsberg» og oppgis å være 71 år gammel, mot hennes 54. Av barna er sønnene Peter (22) og Ernst David (19) begge registrert hos foreldrene, men neppe til stede: de er «søefarende».  To av døtrene bor hjemme – Elisabeth (39) og Christiana (37). I tillegg har de en tjenestepike i huset, den 27 år gamle Anna Margrethe Hansdatter.

I Øvre Langgate, som ligger et par hundre meter lenger opp i byen, bodde en annen Eidsvoldsmor, Lucia Henriette Monrad, i gård nummer 197. Hennes sønn Carl Peter Stoltenberg, som skulle bli Eidsvoldsmann, bodde i Nedre Langgades gård nummer 134, sammen med sin kone Karen Marthea Krefting Bull.

De neste årene levet Guri still i Tønsberg: yngste-barnet var 18 år gammel, han og de andre klarte seg sikkert selv, hun bodde i en by, og mannen var på arbeid mye av dagen, så hun kunne vel puste ut litt efter et strevsomt liv.

Yngstegutten, Ernst David giftet seg i 1807, i Larvik, med Maria Hesselberg Schjeldrup. De ble viet[xxvii] i Larvik Kirke 27 juli 1807. Antageligvis slo de seg ned der i byen: han hadde etablert som kjøpmann der i byen[xxviii].

Pussig nok skulle mannen få en ny stilling, sent i livet: han ble utnevnt[xxix] til Postmester i Fredrikstad, men kom nok aldri til å ta den posten, for før han kom så langt døde han.

Capitain og Toldinspecteur David Ernst Ely ble jordfestet[xxx] 10 februar 1809. Han ble 78 år gammel.

Så opprant 1814, man fikk høre om Kieler-freden, det ble holdt notabelmøte og Christian Frederik var regent. Det ble arrangert valg av representanter til møtet og Just Henrich ble valgt som utsening fra sin enhet.

Henrik Wergeland, i sitt verk om grunnlovens historie[xxxi], nevner og karakteriserer mange av medlemmene i forsamlingen, men Ely setter han i en gruppe ellers aktverdige menn i mengden, og som «Ikkun Mangel paa noget Iøinefaldende i Profilet og frygt for at faae formange ensformige Silhouetter betager dem pladsen imellem disse, men ikke kravet paa at erindres av Nationen».

Hva Guri gjorde efter at mannen døde er ikke kjent. Ulike indekser nevner at Guri døde i Larvik, enkelte at dette var i begynnelsen av 1820-årene – men noen begravelse er ikke funnet.

[i] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1733-1751, s. 76
[ii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3 /1, 1738-1760, s. 14
[iii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1733-1751, s. 171
[iv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3 /1, 1738-1760, s. 65
[vii] Olai Ovenstad,: Militærbiografier – den norske hærs officerer 1628-1814 – Bind 1 (A-H) http://old.genealogi.no/kilder/mil/ovenstad/ovenstad_bd_1/index.html?pageNumber=268 og side 269.
[viii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1744-1782, s. 38
[ix] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 49
[x] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 54
[xi] Folketelling 1801 for 0705P Tønsberg prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058282001051
[xii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 80
[xiii] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 95
[xiv] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 103
[xv] Folketelling 1801 for 1041P Vanse prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344002973
[xvi] SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BB/L0004: Klokkerbok nr. B 4, 1752-1790, s. 113
[xvii] Om gården, se Aurenes, Ola; Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år : 1500-1900; Høyland kommune, 1954; pp 233-246; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120729003
[xviii] SAST, Høyland sokneprestkontor, 30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1753-1783
[xx] SAST, Høyland sokneprestkontor, 30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1753-1783
[xxi] SAST, Høyland sokneprestkontor, 30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1753-1783
[xxiii] SAST, Høyland sokneprestkontor, 30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1753-1783
[xxiv] SAST, Høyland sokneprestkontor, 30BA/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1753-1783
[xxvi] Folketelling 1801 for 0705P Tønsberg prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058282001051
[xxvii] SAKO, Larvik kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1785-1807, s. 158
[xxviii] Campbell, J.H.S.; Stamtavler over Familien Campbell i Norge, samt Slægterne Megeland, Sebben, Harrje, Haltaus og Kling m. fl; Campbell, J.H.S.; p 26; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008082
[xxix] Folketelling 1801 for 0705P Tønsberg prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058282001051
[xxx] SAKO, Tønsberg kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1797-1814, s. 280-281
[xxxi] Wergeland, Henrik, Norges Konstitutions Historie. Af Henrik Wergeland. 2 : Andet Hefte, Guldberg & Dzwonkowskis Forlag, 1842; pp 31-32, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041724009