Elisabeth Catharina ble født 26 juni 1809 og hjemmedøpt 10 juli samme år. Dåpen[i] ble stadfestet i kirken 15 august, og da var fadrene Mdme Christine Aall; Jfrue Johanne Cecilie Schlanbusch; Jfrue Petronelle Christina von Cappelen; Hr Hans Christophersen Blom; Hr Ulrich Friderich von Cappelen; og Hr Inspecteur Jens Høch.
Foreldrene var Marie Severina Blom og Didrich von Cappelen – de hadde giftet seg knappe ni år tidligere: de var blitt viet[ii] i Gjerpen – der han eiet Mæla gård – 2 november 1800. Som kausjonister hadde de Christopher og Hans Blom.
Didrich von Cappelen hadde vært gift tidligere, med Maria Knudsdatter Plesner; de var litt viet[iii] i Skien klokken 4 ½ Eftermiddag 2 januar 1787.
Første barn var Elisabeth Catharinas halv-storesøster Petronelle Christiana, som kom til verden 31 mars 1794 og ble hjemmedøpt 6 april. Dåpen[iv] ble stadfestet i kirken i Skien 29 april samme år. Da var fadrene Mad: Christiana von Cappelen; Mad. Dortea Sal. Jørgensens; Jfr. Johanne Catharina Plesner; Did. von Cappelen Sen.; Gregers Sørban [?]; Uldrich von Cappelen; Johan Ditlev Borthing; og Nicolai Plesner.
Året efter var det storebroren Dideriks tur, han ble født 10 juli 1795. Da Diderik ble døpt[v] 7 august fikk han fadrene Mad: Elen Elis: von Cappelen, dB Henr von Cappelen; Jomf. Cathr. v. Cappelen; Jacob Juul; Ulr. v. Cappelen; Realph R. Ording; og Henric Ibsøn.
Så fulgte Maria Elisabeth – hun så dagens lys i Skien 29 oktober 1796 og ble døpt[vi] 7 november samme år. Denne gangen var fadrene Mad. Dortea Jørgensen; Jomfr. Anna W. Jørgensen; Komf. Elisabeth Plesner; Hr Capitain Krebs; Jacob Aal; Form: Høeg; og Nicolai Plesner.
Efter Maria Elisabeth, ble en lillebror, og han fikk navnet Knud efter morfaren da han ble døpt[vii] 9 november 1797. Ved den anledningen ble fadrene Mad. Ibsens; Mad: Anne Plesmers; Jomf: Elis: Jerbæck; Major Rehbinder; Cancellieraad Schlanbusch; Jens Kiil; og Johan Plesner.
Så var det Inger Jørgine; hun ble født døpt[viii] i Skien 28 mars 1799. Fadrene var Fr Rehbinder; Mad: Juliana Plesner; Jfr. Bentsen; Krigs Raad Grønvold; P. Flood; og H. Bredsdorff.
Siste barn i denne, første, flokken var Peder, som kom til verden mot slutten av mars 1800. Han døde før han kunne bli båret til dåpen, og fødselen må ha vært vanskelig, for den tok livet av Elisabeth Marie også.
Barna mistet altså sin mor, Mdme Maria von Cappelen. Moren ble begravet[ix] «med fuld Ceremonie og nye födde Søn Peder» 8 april 1800. Hun ble 31 år gammel.
Enkemannen sørget for at dødsfallet ble bekjendtgjort i avisen[x]:
«Sørgeligst bekiendtgjøres Slægt og Venner, at det har behaget Gud i Dag ved Døden at henkalde min kiære Kone Maria von Cappelen fød Plesner, i sit Alders 31 Aar efter en overstaaet Barne-Fødsel, 13 Aars og 3 Maaneders lykkelige Ægteskabs-Forening har lært mig at kiende hendes Værd, og hendes Savn føles tungt af mig og af 6 igienlevende Børn; Forsikring om Enhvers Deeltagelse er jeg forvisset om, uden skriftlig Bevidnelse.
Schien den 1te April 1800.
Did. v. Cappelen».
Didrik Cappelen ventet ikke så svært lenge før han giftet seg på ny. Konvensjonelt ville man gjerne ventet et år – men allerede seks måneder efter begravelsen var han brudgom for annen gang.
Året efter, i 1801[xi], efter finner man ekteparet Cappelen i gård nummer 79 i Kongens Gade i Skien. Ved siden av dem finner man hans barn av første ekteskap – Petronelle Christiane (7); Diderich (6); Maria Elisabeth (4); og Inger Jørgine (2). De har ikke færre enn 13 ansatte: Kirstine Tryde (37) er enke, og «Informerer børnene»; Kristine Maria Wølner (25) er husholderske; to fulfmægtiger og en skriverdreng hjelper Diderich med forretningene; så er det en «Gaards karl», en annen mannlig «tieneste Folk» og fire piker.
Året efter bryllupet fikk Cappelens en sønn, Peder. Han ble født og døpt[xii] annet halvår, men datoen er usikker, for kirkeboken er skadet. Fadrene var Mdme Christine Maria Cappelen; Mdme Catharina Tanck; Jfr Andrea Blom; Hr Kammerherre og Stiftamtmand Adeler; Ridder til Gjemsøe Kloster Hr Jacob Juul; Hr C. Malthe; og Hr H. H. Schytte.
Neste gang ble det også en gutt. Han kom til verden i Skien i februar 1803 og ble hjemmedøpt 27 den måneden. Dåpen[xiii] ble bekreftet i kirken 3 april samme år. Da fikk han navnet Hans Blom og fadrene Madme Elisabeth Blom; Madame Benedicta H. von Cappelen; Jfr. Petronelle Christophersdatter Blom; Hr Provst Friderich Blom; Hr Doctor Høfring; Hr Apotheker Myllertz; og Hr Christian Pous.
Mariane Didericha kom til verden i Skien i mars 1804 og ble hjemmedøpt 11 den måneden. Dåpen[xiv] ble bekreftet i kirken 29 april. Denne gangen var fadrene Frue Majorinde Dorothea Rehbinder; Mdme Elisabeth Blom; Jfrue Christina Blom; Hr Jacob Aall Hr Niels Aall; Hr Nicolaj Plesner; og Hr Christian Eckstorm.
Familien levet i de øvre sosiale lag i Skien, og med en mann som ikke bare var velstående, men også hadde en bakgrunn og karakter beskrevet i Norsk Biografisk Leksikon[xv]:
«Von Cappelen fikk sin praktiske utdannelse i farens forretning, som han senere overtok. Firmaet drev storstilt trelasteksport, og von Cappelen arvet ved farens død det som ble betraktet som den største formuen i Skien. Selv utvidet han virksomheten mye, og kjøpte opp store skog- og jordbrukseiendommer, slik at han ble stor godseier. Blant eiendommene var Gimsøy kloster, som ble familiens hovedsete. Han eide også Mæla gård, som han drev som mønsterbruk, Bratsberg gård og et stort skogkompleks i Landsmarka ved Ulefoss. Det siste eiendomskomplekset tilhører fremdeles hans etterkommere på Holla i Ulefoss.
Von Cappelen var sterkt sosialt og samfunnsmessig engasjert, og han drev en utstrakt privat velgjørenhet, samtidig som han også bidrog med store summer til offentlig virksomhet. Blant annet støttet han veibygging og undervisning, og han bidrog med hjelp til syke mennesker som trengte opphold på sykehus.
I årene 1807–14 var von Cappelen medlem av provideringskommisjonen for Bratsberg amt, hvor han fylte en viktig offentlig rolle. I denne stillingen nedla han et stort og vanskelig arbeid med å skaffe mat til amtets innbyggere. Spesielt var det store problemer med å skaffe nok forsyninger til jernverkene i amtet. Han var også medlem av borgerrepresentasjonen i hjembyen».
I 1813 var det brann i Skien, og Elisabeth Cathrine, foreldrene og søsknene mistet boligen[xvi]. De flyttet da til Mæla, som jo var stedet der foreldrene hadde giftet seg. Der bodde de altså, da det dro seg til 1814, det ble fredstraktat i Kiel, Notabelmøte på Eidsvold og åpent brev fra Christian Fredrik med oppfordring om å utse representanter for både det sivile og det militære samfunn til et møte på Eidsvold 10 april, der Norge skulle gis en ny forfatning.
I Skien møttes byens embedsmenn og tolv utvalgte menn 4 mars 1814 og ble enige[xvii] om at Grosserer og Borger-Repræsentant Didrik v. Cappelen burde sendes til Eidsvold.
Dermed hadde Elisabeth Cathrines far, i motsetning til mange andre, god tid til å forberede seg til forhandlingene, og sikkert til å samtale med Severin Løvenskiold, som tre uker senere ble valgt[xviii] til å representere Bratsberg Amt. Han bodde på Fossum, bare noen kilometer vekk.
For å nå frem til Eidsvold til den fastsatte tiden, en avstand på 210 kilometer på moderne veier, måtte vel Maries mann reise rundt 6 eller 7 april, hvis han da ikke gjorde seg ande ærend underveis. Under forhandlingene sluttet Cappelen seg til unionspartiet, men var i spesielt aktiv i møtene – og så tok forsamlingen slutt. Med det forlot han politikken, i det minste på nasjonalt plan. Og familien gikk tilbake til det daglige livet på Mæla.
Elisabeth Cathrine ble konfirmert[xix] i Gjerpen kirke 9 oktober 1825. Hun er ført opp som den tredje av de 17 pikene i kullet, som sammen med de 14 guttene var på 31 ungdommer denne høstsøndagen.
Elisabeth Cathrines far døde noen år senere. Han gikk bort 30 april, noe over 66 år gammel, og ble begravet[xx] i Skien 14 mai 1828.
Hennes mor rykket inn annonse i avisen[xxi]:
«Dødsfald
Sørgeligst bekjendtgjøres, at det behagede Forsynet ved rolig Overgang til Evigheden at hjemkalde min inderlig elskede Mand, Diderik von Cappelen, den 30te f. M., i sit 67de Aars Alder, efter 28 Aars lykkeligt Ægteskab. Med 7 Børn begræder jeg Tabet af den kjærligste Mand og bedste Fader. Condolence frabedes.
Mela pr. Skien, den 4de Mai 1828.
Marie v. Cappelen,
Født Blom».
Moren selv, Maria Severine Cappelen, døde 2 november 1832 og ble begravet[xxii] 8 samme måned.
Året efter giftet Elisabeth Cathrine – som visstnok[xxiii] ble kalt «Elise» i det daglige – seg. Den utvalgte – og i fravær av foreldre, forhåpentligvis med aktiv medvirkning fra henne selv – var den halvannet år eldre juristen Nicolai Benjamin Aall Herlofson fra Arendal. Som forlovere hadde de Hans Cappelen og Peter Herlofson fra Arendal. Vielsen[xxiv] fant sted i Skien Kirke 20 mai 1833.
En bok om slekten Herlofson gir en del bakgrunn for Nicolai Benjamin – at var født i Arendal, to examen artium i Drammen, og fikk sin juridikum i Christiania i 1831. I Christiania bodde han hos familien Butenschøn, og det var der han og Elise traff hverandre. Boken[xxv] forteller videre:
«Hennes far var død før hun traff Nicolai Benjamin Herlofson, men hennes mor levet ennu. Det var hos familien Butenschøn de to unge traff hverandre, og der fikk også hennes mo se man, ennu mens han var student. Med en besynderlig mangel på moderlig tillit til datterens kvalifikasjoner skal fru von Cappelen ha sagt til sin datter: – Hvorledes kan du vente å få ham, han er jo Norges vakreste mann!
Men den vordende svigermors bange anelse vise seg høyst uberettigede. De to unge lot seg ikke avspore, og bryllupet sto på Gimsøy Kloster, hvorpå det unge par slo seg ned i hovedstaden. Her dannet Herlofsen sammen med Jaco Aall et interessentselskap som kjøpte eiendommen Nedre Wøyen i Aker. Der bosatte Herlofsen og Fruen seg, og han overtok ledelsen av det store møllebruk.
Han hadde fått en betraktelig formue med sin hustru, som nu hadde mistet også sin mor. Hun kunne selv disponere sin formue siden hun i henhold til kongelig bevilling var «myndig under kurator» – slik som norsk lov krevet».
Ved siden av møllen, fortelles det videre, fikk Nicolai seg en stilling i kirkedepartementet – så han hadde noe å gå til, til daglig: alltids en lettelse for en hustru som efter tidens krav måtte være hjemmeværende.
De nygifte slo seg ned i Christiania, der de bodde i Kjøbmand Juells gård i Kongens gate. Der ble første barn født 5 mars 1834 og hjemmedøpt[xxvi] 18 samme måned – eller ikke: kirkeboken sier begge dele. Hun fikk ikke leve mer enn 13 dager, og ble begravet[xxvii] 26 mars.
Neste barn var også en pike, som kom til verden 29 august 1835. Constance – navnevalget var vel nesten automatisk – ble døpt[xxviii] i Domkirken 6 oktober samme år. Da var fadrene Fru Marine Aall; Jomfrue Lovise Jessen; Statsraad Niels Aall; Jernværkseier Niels Aall; Auditeur Jacob Aall; og Kad. juris Otto de Løvenskiold.
Nestemann var en gutt som så dagens lys 5 mai 1837 og fikk navnet Diderik da han ble døpt[xxix] i Domkirken 1 september samme år. Denne gangen var fadrene Fru Butenschøn; Frøken Monrad; Konsul Bertilsen; Postmæster Løvenskiold; Bureauchef Gude; og Boghandler Cappelen.
Midt på vinteren, 26 januar 1839[xxx], fikk Elisabeth Catharina og mannen besøk av hennes søster Mariane og hennes mann, Hans Aall: i hva ærend de reiste til hovedstaden er ikke kjent, men kan vel ha hatt sammenheng med Hans’ fars tiltagende økonomiske vanskeligheter.
I løpet av annet kvartal i 1839 solgte Nicolai Herlofsen og hans medinteressenter gården Vøien med mølle, for 25’000 spesiedaler[xxxi].
Da Nicolai Benjamin Cappelen – en slektning av dem begge – ble valgt inn på Stortinget i 1839, trengte han et sted å bo – og spurte sin bror, bokhandler Jørgen W. Cappelen, om hjelp til å finne noe passende. Jørgen skrev tilbake til ham og foreslo at han skulle leie et par værelser hos Elise og Nicolai Herlofsen, og beskrev i den sammenheng hybelen det var snakk om[xxxii]:
«- Commissionen at skaffe Dig Logi i Stortingstiden venter jeg skal fae det mest glimrende Udfald!» Han forteller så at «alle gode Logier her ere grundet paa den Basie at der leveres 2 Værelser, Lys og Brænde samt adgang til Tjenerkammer for Storthingsbetalingen». Videre heter det: «-Hvad jeg nu vil proponere Dig er et Logi som jeg troer bliver uden Lige. N. B. Herlofson har to meget smukke Værelser til Gaden. De første Værelse skulde være Dit Opholdssted, et smagfuldt meubleret for ikke at sige elegant, med rød Damaskes-Gardiner og har sin aldeles afsondrede Indgang fra Gangen. Til dette værelse støder det andet, en meget stor Sal, ligeledes til Gaden. Denne er afdelt i 2 Værelser – det første af disse er Dit Soveværelse, det inderste til Tjenerne. Hva du behøver til at sætte Huus med, som Theetøi, Knive, osv. faaer Du fra Elises Kjøkken».
Forfatteren av Herlofson-boken legger til at Elise og Nicolai nå bor i «et meget elegant strøk nær havnen».
Samme år fikk Elise familiens tredje barn, Peter Edvard Alexander. Han så dagens lys 25 november 1839 og ble døpt[xxxiii] 8 april året efter. Denne gangen var fadrene Fru Aall; Madm. S. Garmann; Frøken Buttenschøn; Told… Lange; Kjøbm. N. A. Andresen; Kand. juris Aall; og Kand. N. B. Herlofsen.
Nicolais far Peter Didrich Herlofson døde 8 juli 1842, 67 år gammel. Han ble begravet[xxxiv] 14 samme måned. Det ga støtet til en beslutning om gi avkall på livet i Oslo og flytte tilbake til Arendal, der Nicolai overtok en av farens to eiendommer, Strømsbo – omkring 6-700 meter sydvest for Trefoldighetskirken der i byen.
I Arendal var Nicolai Herlofson en kraft: han utrustet en sydhavsekspedisjon i 1843 (og tapte nok penger på det), han var reder og brygger, han var engasjert i bank og forsikring og ble en meget rik mann.
I 1844 fikk Herlofsens sitt fjerde barn. Oscar ble født i Arendal 1 april det året, og døpt[xxxv] i Trefoldighetskirken der 26 juli – den var tegnet[xxxvi] av Chr H Grosch, men ble vel ødelagt i bybrannen. Denne gangen var fadrene Kammerherre Hans Aall; Kbmd. C. Stephansen; Konsul Herlofsen; Frue B. Cappelen; Fru A. Dedekam; og Jomfr. Folkmann.
Av de to siste barna var den ene en gutt og den andre en pike. Gutten var Axel Nicolai og han meldte sin ankomst 29 august 1845. Da han ble døpt[xxxvii] 19 oktober fikk han fadrene Frue Elise Herlofsen; Jomfr. Barchman; Consul J. A. Dedekam; Doctor Skjeldrup; L.L. Hansen.
Familiens yngste, Marie Elisabeth[xxxviii], kom til verden like oppunder jul, 21 desember 1846, og ble hjemmedøpt av Pastor Mynsler 19 februar 1847. Dåpen[xxxix] ble stadfestet i kirken 6 juni. Det er notert at fant sted i Tromøe Sogn – hvorfor er ikke kjent. Fadrene var Fru H. Herlofsen; Madm. M. Stephansen; Lovise Lange; [NN] Kallvig; Emil Rollevig; og N: B. Herlofsen.
Eftersom Elise og Nicolai etablerte seg i Arendals societét fikk de vel utvidet bekjendtskapskretsen, men holdt mye kontakt med slekt og venner andre steder – både ved å besøke Skien og Christiania, og motta besøk herfra – forteller en sønnesønn i henhold til boken[xl] om slekten – som fortsetter:
«Men Nicolai Benjamin og Elise Herlofson førte ellers et meget stort hus på Strømsbo. Der var mange tjenere, tre av dem het ganske enkelt Per Mann, Per Kusk og Per Dreng – og der var naturligvis det nødvendige antall piker.
På Strømsbo hadde man juletre julaften visstnok det første på de kanter. Det ble flyttet ut på tunet dagen efter, og der ble det stående så alle kunne få se det, til 13. dag jul.
Fru Elise skildres som en myndig liten dame med sterk vilje, ja, hennes sønnesønn sier: – Det antydes at han sto under tøffelen, for tross hun var liten og litt skjev, hadde hun en kraftfull vilje som både mann og sønner måtte bøye seg for.
Hun hadde en selskapsdame, frøken Emilie Busch – tante Mia – som i 1841 kom med henne til Strømsbo som venninne, og ble der alle sine dager – eller iallfall til bestemor døde. Jeg husker henne som rød i ansiktet, svært stygg – særlig når hun fikk på seg sin badedrakt av blå bommesi – – – »
Efter dette forsvinner Elise fra kildene som er tilgjengelige: som kvinner flest setter hun få spor efter seg i offentlige dokumenter og lignende i denne tiden.
Men hun dukker opp igjen ved folketellingen for 1865[xli]. Der finner man henne sammen med Nikolai – «Skibsreder Proprietær» – på Strømsbo i Østre Moland Kommune. Sammen med dem finner man barna Axel (21) som er blitt bokholder; Oscar (22) som er sjømann; og Marie Elisabeth (20).
Nikolai har en kontorist boende her, det er Lars Sigurdsen, and 30 år gammel kar fra Sovde. Pauline Svendsen (24) fra Holden er Huusjomfru, med støtte fra tjenestepikene Oline Rasmusdatter (23) fra Risøer; Gjertrud Olsdatter (27); Maren Halvorsdatter (32); og Andrea Larsdatter (40) – alle tre fra Østre Moland. Til slutt: 13-åringen Ole Andersen fra Østre Moland, som er gjetergutt.
Ti år senere, i 1875[xlii], er Elise og Nicolai – eller, som det står i folketellingen Elisabeth Cathrine og Nekolai Benjamin Aal Herlofsen, bankkasserer – flyttet fra Strømsbo Vestregade i Arendal der de leier hos Handelsgartner Sven Hansen Sjøberg og hans familie.
Elise har støtte av tre tjenestepiker – Husjomfruen Maren Bergithe Thomassen (40) fra Kongsberg; Ingeborg Olsen (21) fra Christianssand; og Elise Marthea Gregersen (26) fra Holt.
Som de andre søstrene Cappelen skulle ikke Elise bli svært gammel. «Gift Kone Fru Elisabeth Cathrine Herlofsen, f. Cappelen» døde 14 november 1880, omkring 71 år gammel. Hun ble begravet 14 samme måned. Dødsårsaken var lungebetennelse.