308 Marianne Ulrichsdatter Sievers

Denne unge damen er, i strengt genetisk forstand, ikke en Eidsvoldsdatter – men hennes mor ble gift med en Eidsvoldsmann mens Marianne var ganske ung, så hun er med som stedatter.

Marianne kom til verden våren 1795 og ble døpt[i] i Fredrikstad – kanskje i gamle Glemmen kirke – 9 mai det året. Som fadre fikk hun Hr Major von Desue; Hr Capitain von Krefting; Hr Forvalter Seivers; Frue Harboe; og Jomfru Helena Sophie Bull.

Foreldrene var Maria Flor Kirkgaard og hennes første mann, Sorenskriver Ole Sievers – om hvem nokså lite er kjent. De hadde giftet seg før Maria var 18 år, men kirkebokinnførselene er uoversiktlige.

I kirkeboken får man å vite at brudgommen var Toldcasserer Ulrich Arveschou. Samme dag inngikk i følge den, søsteren Barbara og Sorenskriver Ole Sievers ekteskap – i begge tilfeller hadde de kongelig bevilling og ble viet[ii] i huset 8 januar 1794.

Det vil si: prestemannen har nokså sikkert klart å få denne innførselen feil, for i 1801[iii] finner man Ulrich Arveschoug som proprietær på Solum Søndre, med fire barn og en kone – som heter Barbara, f. Kirkegaard.     

Med andre ord, det var nok Maria som giftet seg med sorenskriveren. Han var, visstnok[iv], opprinnelig fra Langesund, men var embedsmann i Tune i Østfold, ved Fredriksstad. Det var der de bodde da de fikk sitt første barn, Marianne.

Maria var kommet til Fredrikstad i interessante tider – i det minste sett med eftertidens øye, for det var i løpet av de første par årene at det tilspisset seg med Hans Nielsen Hauge[v], og det var hennes mann som var dommer i den første saken mot ham, og som endte med at han ble løslatt. Siewers forsøkte kompromissets vei gjennom å få Hauge til å gå med på noen betingelser fra amtets side, mot å slippe løs. Hauge nektet, til hvilket Siewers sa «Du er en stribukk». Og fortsatte: «Men du gjør som du synes. Hadde vi ingen verre her i landet enn deg, var det visst ingen fare».

Neste barn var datteren Maren. Likesom ved foreldrenes bryllup klarte presten å forkludre kirkeboksinnførselen – denne gangen ved å forveksle mors og barns navn. Maren var hjemmedøpt og fikk dåpen[vi] stadfestet i kirken 4 mars 1797. Denne gangen var fadrene Auditeur Bremer; Hr Lieutenant Hvidtfeldt; Chris: Schioldberg; Skibs Capitain Angel; Søren Angel; Madame Sievers; og Frøken Hvidtfeldt.

Allerede året efter gikk, efter sigende, sorenskriveren bort – men dødsfall og begravelse er ikke funnet i kirkebøkene.

I 1801[vii] finner man Maria Kierchegaard, 24 år gammel, som «Enke efter første ægteskab» som «Lever af sine midler» og ellers virker som husmor, i gård nummer 129 i Friderickstads Forstad. Sammen med henne finner man døtrene Mariane (6) og Maren (4). Og det stod vel ikke så verst til, rent økonomisk; hun holdt seg med tre tjenestefolk; gårdskaren Jørgen Larsen (30); og pikene Grethe Nilsdatter (40) og Giertrud Jestdatter (45). 

Som en nokså ung enke og, ovenikjøpet, en med egne midler var sikkert Maria forholdsvis eftertraktet på ekteskapsmarkedet, og som enke hadde hun sikker større innflytelse over valg av ektemann enn hun hadde første gangen.

Hun skulle komme til å gifte seg påny da hun var midt i tyve-årene. Denne gangen var brudgommen Palle Rømer Fleischer, en ung offiser. Ovenstad[viii] beskriver hans liv og karriere i korte trekk:

«Fleischer, Palle Rømer. – F. 25/10 (26/10) 1781 på Moss, døpt der 6/11 s. å. – Sønn av gen.aud. Tøger Christian Fleischer og hustru Alhed Rømer. – Kom i tjenesten som jeger 14/8 1790. Elev ved den Matem. Skole i Kr.ania 17/4 1792 til 31/5 1798. Uoff. Til 28/10 1796, da han blev fenr. a la suite (på uoff.s lønn) ved Norske Jegerkorps. Virk. fenr. ved samme korps 13/6 1800. Seklnt.s kar 30/12 1801 og s.d. efter ansøkning satt a la suite ved korpset. Avgått fra Norske Jegerkorps 19/11 1802 og utsett til å ansettes i Nordsjællandske landv.regt. som kpt. med anc. fra 4/4 1801. – Fortsatt som kpt. til Norske Livregt.s 3 annekterte batj. (i Danmark) 9/6 1808 til 20/10 1810, da han blev Stabskpt. a la suite ved Norske Jegerkorps på ekstragasje og med anc. fra 9/6 1808. – Fikk 24/7 1811 2 års fritagelse for tjeneste og utgikk av gasje. – Gjeninnsatt i tjenesten ved Norske Jegerkorps som chef for et gev. komp. fra 6/3 1813. Adj. Hos Karl Johan 26/11 1814 og maj. s. d. – Overadj. i Gen.staben 2/3 1815 til 10/5 1817. – Obl. i armeen s. d. – Kom.dant på Fr.sten fra 1817 til 25/10 1837. – Oberst 10/10 1818 og chef for 1. Akh. inf.brig. Gen.adj. 4/7 1823. – Gen.maj. 16/9 1825. Gen.lnt. 5/10 1835. – Avgikk 25/10 1837, da han blev statsråd og chef for Armeedepartmentent. Stod som sådan til 16/11 1848. Stk. St. O. O. – Død 4/4 1851 i Larvik. – Gift: fikk 11/6 1802 tillaltelse til ekteskap med sorenskr. i Tune Ole Siwers’s enke Maria Kirkgaard, f. 6/2 1776 på Kongsberg, død 14/6 1847 i Kr.ania».

Marias annet ekteskap ble inngått i Glemmen. Forloverne deres var Hans Rømer og Oscar Linienborg. Vielsen[ix] fant sted 11 juni 1802.

Så flyttet Maria og familien altså til Danmark, der de i løpet av følgende syv årene visstnok fikk fem barn: Hans (1803); Alette (1804); Thøger (1806); Olavia (1807) og Baltzer (1810) – ingen av disses dåp[x] er funnet.

Fra 1811 hadde altså Marias mann tjenestefri, og det ser ut til at de da bosatte seg i Drammen eller, for å være nøyaktig, på Bragernes. Det var der de bodde da datteren Laura kom til verden høsten 1811.

Hvorfor de flyttet dit er ikke kjent, men Maries mor døde tidlig i 1803 og ble begravet[xi] på Bragernes 15 januar det året, og faren flere år senere – begravelsen er ikke kjent. Det kan vel tenkes at Maria hadde arvet, eller at et arveoppgjør ga hennes mann muligheten for å forsøke seg i en sivil rolle.

Laura ble født 24 november 1811 og døpt[xii] 3 april 1812. Som fadrene fikk hun Marie Kirkgaard; Jomfru Karen Winsnes; Hr Apotheker Stillesen; Hr Morten Kirkgaard; Hr Jens Kirkgaard; Hr U Arveschoug; og Hr Segelche.

Om man antar at Marianne flyttet med til Danmark ble hun kanskje konfirmert der, men i og med at det ikke er kjent hvilken kirke de hørte til kan det vanskelig slåes fast år hun virkelig ble konfirmert; noen konfirmasjon i Norge er ikke funnet. Men, det var nokså sikkert at hun ble konfirmert for hun giftet seg senere.

Hvordan det var eller ikke var: Mariannes stefar, Palle Rømer Fleischer forble ikke sivil så lenge, men kom i tjeneste igjen allerede tidlig i 1813 – som kompanisjef, gjetningsvis forlagt i Larvik – det minste var det der neste barn kom til verden.

Grethe Marie sies[xiii] å være født i Larvik, 17 april 1814, men dåpen er ikke funnet.

På denne tiden var Kielerfreden vel etablert, det hadde vært notabelmøte på Eidsvold, og Christian Frederik hadde skrevet et åpent brev der han ba om at det skulle velges representanter til en forsamling som skulle gi Norge en ny styreform. Det skulle velges blant både sivile og militære.

I det Norske Jeger-Corps ble det hold valg i flere omganger, og underveis ser det ut til at man trodde man skulle sende flere til Eidsvold enn tilfellet var, men 5 april 1814, på Hafslund der Brigade-Hovedkvarteret lå, ble det annonsert at man var blitt enig om disse[xiv]: Capatin Paelle Rømer v. Fleischer af det Norske Jeger-Corps, og Corporal Niels Dyhren av Valderske Skarpskytter-Bataillon – begge innfødte nordmenn over 25 år, og den siste tillike gårdeier.

Så stilte altså Fleischer på Eidsvold og var sikkert nyttig, om ikke fremtredende, der – eller i Norsk Biografisk Leksikons ord:

«Fleischer spilte ingen fremtredende rolle under forhandlingene, men han tok klart standpunkt for unionspartiet og deltok ofte i sammenkomster hos Peder Anker. Hans eneste deltakelse i debatten var 5. mai, da kongens adgang til å være konge i et annet rike ble tatt opp. Fleischer mente at hvis kongen fikk denne muligheten, ville en gjenforening med Danmark være mulig, og han gikk derfor sterkt imot at kongen skulle få en slik rettighet.

Fleischers unionsvennlige holdning hjalp ham nok til å oppnå betydelige stillinger. Allerede 26. november 1814 ble han utnevnt til adjutant med majors grad hos kronprins Karl Johan».

Neste barn var en gutt, Frederik, som kom til verden i Christiania 13 desember 1815. Han ble hjemmedøpt. Dåpen[xv] ble stadfestet i kirken 15 juli 1816 og da var fadrene Frue [NN]; Madm [NN]; Frøken Pedersen [?]; Obriste Stabel; Professor Vogt; og Capt. [NN].

Knapt et år senere ble altså stefaren kommandant på Fredriksten – og familien flyttet vel dit. Samme år som der var flyttet til Halden fikk Maria sitt siste barn også denne gangen en gutt. Carl Feyseher [?] ble født 9 oktober 1817. Han ble hjemmedøpt av prost Brun 22 mars 1818. Dåpen[xvi]  ble stadfestet i kirken 9 juli 1818. Fadrene hans ble Capitain og Ridder Spunk; Jegerinf. Capt. Garben; Auditeur Høgsted; Fæstningsintendant [NN]; Hr [NN]; Madm K. Smith, født Sievers; Frue Drømmes [?]; og Jomfrue Marianne Sievers.

Her i Frederikshald hadde Fleischer til disposisjon en stor gruppe unge, ambisiøse offiserer – og satt i en stilling der han kunne gjøre en rimelig bedømmelse av fremtidsutsiktene for hver enkelt. Og slik, gjetningsvis, ble til slutt en kandidat til å få Mariannes hånd funnet og godtatt, også av henne.

Mariane Sievers giftet seg da hun var omkring 25 år gammel. Hennes utvalgte var Ungkarl og Ingeniør-Capitain Balthazar Nicolay Garben, han var et år eldre enn henne. Som forlovere hadde de Premier Lieutenant ved 2det Aggershuusiske Infanterie Brigade og Anders Smith, Kjøbmand i Drammen. Begge utførte sine plikter skriftlig. Vielsen[xvii] fant sted huset – i henhold til en bevilling av 30te desember 1819 – 20 januar 1820.

Brudgommens opprinnelse og karriere er skissert av Olai Ovenstad[xviii]:

        «Garben, Balthazar Nicolai. – F. 19/2 1894 i Sparbu. – Sønn av regt.kv.mest. Christian Wilhelm Garben og hustru Bolette Dorothea Randulf. – Norsk landkadett 1/7 1806 – 1/1 1811. – Eksamen fra Landkadettkorpset og fra Høiskolen. – Avgikk fra korpset og fikk dettes største sølvmedalje og blev utn. til sek.lnt. ved N.fjeldske if.regt. 1/1 1811 med anc. fra 1/1 1810. – Blev plasert ved regt.ets 4. gev. musk.komp. Ing.sek.lnt. i Danmark 1/11 1812. – Avskjed fra dansk 15/4 1814. – Ing.sek.lnt ved den norske ing.brig. 7/5 1814. – Pr.lnt. ved samme brig. 21/9 1814, tj.gj. ved Fr.sten. – Ing.kpt. på Fr.sten 15/1 1816 med anc. fra 12/10 1815. – Ordonn.off hos kongen (Karl XIII) 10/7 1818. – Beordret til Trondhjem for å overvære kroningen 19/8 1818. – Maj. i arméen 29/8 1832. – Adj. hos kongen 21/12 s.å. – R. St. O. O. 4/7 1823. – R.S.O. – Medl. av komm. for Norges befestn.vesen 19/4 1837. – Kabinettskammerherre hos kongen 26/1 1839. – På videnskabelig reise i utlandet31/8 1840 til 10/1 1842. – Oberst og chef for den norske ing.brig. 19/2 1845. – K. St. O. O. 21/8 1843. – Medl. av direksjonen for den Mil. Høiskole fra 19/2 1845 og direktør for samme skole 10/7 1860 til 20/7 1861. – Medl. av Det Kgl. Videnskabernes Selskab i Trondhjem 13/11 1849. – Gen.maj. 20/11 1851. – Medlem av interimsregjeringene i Stockholm under Oscar den I.s sykdom 1852/53 og 1857. – Avskjed 20/7 1861. – Gift 12/1 1820 i Fr.hald med Mariane Siewers, f. 1795 i Fr.stad, døpt 9/5 s. å., død 2/5 1861 i Kr.ania, datter av sorenskr. Ole Siewers og Maria Kirkgaard».

Ovenstads beskrivelse av Garben efterlater et inntrykk av en strengt militær mann, men han er også husket for andre ting – for eksempel kunstner, noe redaktørene av Norsk Kunstnerleksikon mente han var, eller arkitekt, som Store Norske Leksikon kaller ham. Dusinvare var han åpenbart ikke – og det man nesten lese ut av et fotografi[xix] av ham fra årene efter at Marianne var gått bort:

Balthazar Garben

Uansett: det ser ut til at paret forble i Fredrikshald. Det var der de fikk sitt første barn, sønnen Vilhelm, 5 september 1820: her hadde det ikke vært synderlig tyvstart. «Hjemmedaaben blev forrettet af Provst Breden 26 september» og stadfestet[xx] i kirken 26 mai 1821. Fadrene var [NN] Spörck;  Kjøbmand Rift; Lieut. Sæther; Oberstinde Fleischer; Mad. Sophie [NN]; og Frøken ElisabethSophie Auken.

Fire år senere fikk Marianne og Balthazar sitt annet og, tilsynelatende, siste barn, Maria med navn efter sin mormor. Hun kom til verden 3 oktober 1825 og ble døpt[xxi] 14 juli 1826. Denne gangen var fadreneByfoged og Ridder Svensen; Amtsfysikus Petersen; [NN] C. Stang; Frue Stensen [?], f. Stang; Frue Tirlich; og Frøken Olavia Sejersted.

Det er føyet til en anmerkning ved denne dåpen, som kan leses som «4de barn, hvoraf 2 lever». Gjetningsvis dreier dette seg om barn som har vært dødfødte eller, kanskje, ikke levet mer enn de første timene – men noen begravelser som passer med dette er ikke funnet.

I årene som fulgte finner man ikke opplysninger, de kildene som er tilgjengelige, om Marianne og hennes liv.

En opplysing som, indirekte, kan kaste et lite lys over dette er Garbens musikalske interesser slik de kom til uttrykk i Halden[xxii]:

«I 1829 ble Det musikalske Selskab stiftet. Frem til 1838 var cand. jur. (senere brigadeauditeør) Carl Dahl, organist J. F. Holm og kaptein (seere geeralmajor) Balthazar Garben de ledende krefter på det musikalske område. Selskapet beksjeftiget seg både med instrumental- og vokalmusikk, og dertil kom oppførelser av operaer og syngespill. Inntil 1834 hadde selskapet sine lokaler i «Konservativen» og i årene 1834-38 i Haldens Klub. Også i den siste periode synes imidlertid syngespillene å ha vært henlagt til «Konservativen».

Ekteparet Garben hadde en rimelig god privatøkonomi, ifølge utdrag fra ligningen i Morgenbladet[xxiii] 16 februar 1853 viser at han hadde en inntekt på 1900 spesiedaler.

Mariane Garben er usedvanlig fraværende fra kildene, og dukker ikke opp, personlig, før i forbindelse med livets slutt.

Fru Generalinde Mariane Garben døde, 65 år gammel, 2 mai 1861. Hun ble begravet[xxiv] fra Garnisonskirken 7 samme måned.

Dødsfallet ble notert som «anmeldt» på listen over slike i Christiania-Posten[xxv] 30 mai 1861, med informasjon om at hun var gått bort 2 mai.

En takkeannonse kom på trykk i Morgenbladet[xxvi] noen dager senere:

«U

        Thorsdagen den 2den dennes bortkaldte den Almægtige ved en blid og rolig Død min inderligt elskede, trofaste Hustru, mone Børns kjærlige, altopofrende Moder, Mariane, født Siwers, hvilket herved bekjendtgjøres for Familie og Bekjendte af hendes dybtsørgende Ægtefælle og Børn.

        Til alle dem, som hædrede den Afdøde ved hendes Begravelse, aflægges den inderligste Tak.

        Christainia, den 8de Mai 1861.

                                                           B. N. Garben,

                                                          Generalmajor».


[i] SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 554-555
[ii] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782-1814, s. 28-29
[iii] Folketelling 1801 for 0712P Skoger prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058285001051
[v] Bull, Jacob B., Hans Nielsen Hauge, @Bergen]:Lunde, 1966, pp 78-83, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062008060
[vi] SAO, Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 568-569
[vii] Folketelling 1801 for 0103P Fredrikstad prestegjeld, https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058191000930
[viii] Olai Ovenstad, Militærbiografier – den norske hærs officerer 1628-1814 – Bind 1 (A-H), pp 299- 300/508, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806008
[ix] SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1771-1803, s. 222-223
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061017010413
[xi] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782-1814, s. 762-763
[xii] SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fa/L0006a: Ministerialbok nr. I 6, 1782-1814, s. 544-545
[xiv] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 2, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814,          p 67, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062913001
[xv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. 3, 1815-1819, s. 60-61
[xvi] SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1815-1834, s. 64-65
[xvii] SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1815-1834, s. 392-393
[xviii] Ovenstad, Olai; Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. 1 : [AA-H]; Norsk slektshistorisk forening, 1948; p 331; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060806008
[xix] IDENTIFIER OB.F03399D; PART OF COLLECTION Byhistorisk samling; OWNER OF COLLECTION Oslo Museum; INSTITUTION Oslo Museum; DATE PUBLISHED August 12, 2014; DATE UPDATED March 16, 2018;
DIMU-CODE 011014339208; UUID 000ECBA2-3DBC-4594-8D6A-66075ECF5861
[xx] SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1815-1833, s. 174-175
[xxi] SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1823-1834, s. 42-43
[xxii] Parmer, Vidar ; Teater, pantomime, linedans, ekvilibristikk, menasjeri, vokskabinett, kosmorama etc. på Fredrikshald; Kommunen, 1965; p 106; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060848105
[xxiv] SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1859-1869, s. 288

174 Lucris Nielsdatter Loftesnæs

Lucris ble født 25 august 1825 og ble døpt[i] tre dager senere. Lucris’ fadre ble Johannes Olsen Stedje; Ole Olsen Uglum; Kari Ingebrigtsdatter Stenehjem; Anna Olsdatter Uglum; og Lucris Olsdatter [NN].

Foreldrene var Berthe Olsdatter Uglum og Niels Johannsen Loftesnæs: de var blitt viet 21 juli 1814, altså straks efter Eidsvoldsforsamlingen. Loftesnæs var en gård i samme bygd som Uglum, og han og Berthe var omkring tre år fra hverandre i alder – så de kjente hverandre sikkert.

Niels var underoffiser,  og offiserer og mannskaper i de to bataljonene i Bergenhusiske Infanteriregiment utpekte valgmenn som kom sammen på gården Hæli i Spydeberg, nord i Smålenene, 31 mars og der valgte[ii] sine representanter: Capitain og tjenesteforrettende Major ved 1ste Feldt-Batallion, Ole Elias von Holck; var Musketeer ved 2den Feldt-Batallion, Niels Johannesen Loftesnæs regimentets tredje representant.

Fra Spydeberg til Eidsvold er det en 10-12 mil, en avstand som kanskje kunne tilbakelegges på en dag – men mer komfortabelt på to. Dermed la han vel i vei, sammen med kapteinen, omkring 8-9 april – om han skulle være fremme i tide og ikke hadde noen ærend underveis.

På Eidsvold, under forhandlingene, var Niels Loftesnæs tilbakeholdende – som mange av bøndene og soldatene, men han stemte med selvstendighetspartiet. Wergeland nevner ham ikke annet enn som en av representantene.

Halfdan Koht hadde dette å fortelle om ham i Norsk Biografisk Leksikon[iii]:

«L. var i 1814 musketer i Sogndalske Kompani og blev valgt som 2. deputeret til Riksfosamlingen fra 2. Bergenhusiske Infanteriregiment. han var en livlig kar, og ivrig selvstendighetsmann likesom sin med-delegerte Kaptein Holck. Men offentlig opptrådte han ikke».

Møtene tok slutt med en siste sesjon 20 mai, og så var medlemmene av forsamlingen fri til å reise hjem – eller hvor de nå enn ville. Niels Johannesen kom seg nokså snart til Sogndal, såpass snart at man kan spørre seg om hvor glad han var for å bli valgt, for bare noen uker senere giftet han seg: det er nokså utenkelig at han og Berthe gikk fra å ikke kjenne hverandre, til bryllup i løpet av seks uker. Eller med andre ord: man kan gjette seg til at planen forelå mens han var på Eidsvold, og antagelig før han reiste dit.

Og vel hjemme igjen, giftet han seg altså med Berthe Olsdatter: det var nok planlagt før Riksforsamlingen.

Første barn, Berthe, ble født på Loftesnæs 5 september 1815. Hun ble døpt[iv] i Stedje Kirke 17 samme måned. Som fadre fikk hun Schach Olsen Uglum; Iver Johannesen Loftesnæs; Jomfru Johanne Fleischer; Marithe Espensdatter Tangen; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.

Så fulgte Ane Marie som så dagens lys 30 juli 1820, men ikke på Loftesnes: Berthe og familien var nå flyttet derifra og bodde på Stenejem. Da hun ble døpt[v] Stedje 13 august var fadrene Torsten Espensen Stenejem; Espen Johannesen Loftesnæs; Hr Pastor Friis; Gjertru Pedersdatter Loftesnæs; og Kari Johannesdatter Loftesnæs.

Det gikk det nesten tre år frem til at Ole kom til verden 10 januar 1823. Han ble døpt[vi] allerede 12 samme måned, og hadde da som fadre Christen Nielsen Tylden; Johannes Johannesen Loftesnæs; Ole Hanssen Uglum; Anna Olsdatter [NN]; og Mari Ellingsdatter Fjøren.

Dernest fulgte Lucris, og til slutt yngstegutten Iver 13 august 1828. Da han ble døpt[vii] 17 samme måned fikk han fadrene Anders Skjellestad; Peder Loftesnæs; Johannes Mikkelsen; Kari Johannesdatter nedre Stedje; og Anna Pedersdatter Bjelde.

Lucris døde antagelig som ganske liten – for noen videre spor er det ikke funnet efter henne, heller ikke noen begravelse.


[i] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 10, 1821-1838, s. 22
[ii] Fuldmagter og Adresser, overantvordede Norges Regent, Hans Kongelige Høihed Prinds Christian Frederik, fra det Norske Folks Deputerede ved Rigsforsamlingen i Eidsvold, den 10. april 1814. H. 1, Christiania:Trykt hos C. Grøndahl, 1814, pp 29-30, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062613002
[iii] Bull, Edvard | Krogvig, Anders | Gran, Gerhard, Norsk biografisk leksikon. B. 8 : Kristensen-Løwenhielm, Oslo:Aschehoug, 1938, p 427, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900022
[iv] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 9, 1809-1821, s. 71
[v] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 9, 1809-1821, s. 146
[vi] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 10, 1821-1838, s. 8
[vii] SAB, Sogndal Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 10, 1821-1838, s. 37

135 Inger Margrethe Jonasdatter Rein

Inger Margrethe så dagens lys, gjerne omkring begynnelsen av april, vil man tro, for moren ble introdusert samme dag som piken fikk dåpen[i] stadfestet i Eidanger Kirke, 17 mai 1804. Fadrene hennes var Fru Bûlov; Madme Laurine Blehr; Jfr Juliane Hichman; Auditeur Wessel; Inspecteur Brun; Jacob Larsen; og Student Hans Norss.

Foreldrene var Anna Fridericha Bergersdatter og Jonas Rein. De hadde giftet seg da hun var svært ung, knappe 17 år gammel. Vielsen[ii] fant sted i Berg Kirke 23 februar 1796. Hennes tilkommende var Jonas Rein, på denne tiden en residerende kapellan i Skedsmo, der han nylig var blitt enkemann. «Copuleret i Huuset residerende Capellan til Schedberg Præstegield Enkemand Hr Jonas Rein, Jomfrue Anne Fridericha Bergersen, Cautionist: Hr Regimentsquarteermester Lyche, Nicolay Nordbye».          

Jonas’ første kone var Anna Cathrine Arbo[iii], en datter av en sogneprest i Lardal i Lågendalen, oppover mot Hvittingfoss, de hadde ikke noen barn. «Anna Cathrina Rein fød Arboe» døde i romjulen 1794 og ble begravet[iv] fra Skjeberg Kirke 2 januar 1795. De hadde ikke noen barn sammen.

Anne Fridrichas og Jonas’ første barn var dødfødt. «Hr Reins dødfødte Søn» ble begravet[v] en gang mellom 4 og 17 juni 1797.

Det ble visst ikke noen flere barn mens de bodde i Skjeberg, og i 1799 var Jonas borte for å søke et bedre kall[vi], noe han fikk i Eidanger og Brevik fra 28 februar 1800 der han overtok sognepresten efter Jacob Nissen Mechlenborg.

Inger Margrethes storesøster Anne Cathrine ble født, anslagsvis, ved nyttårsstider 1800/1801Anne Cathrines dåp[vii] ble bekreftet i Eidanger Kirke 10 februar 1801. Fadrene var Madme Sal. Nissen; Jomfr. Maren Hichman; Hr. Aud. Og Sorenskriver Tambs; Hr. Postmæster Chryste; Gr. Ole Grubbe; Hr. Carl Garbo; og Hr Lars Erichsen, Brevig.

I 1801[viii] finner man familien på Ejdanger Prestegård, alle tre. Dessuten Jonas’ seks år gamle søsterdatter, Maren Cathrine Lerche. Tjenerskapet bestod av den 20 år gamle Husholdersken Maren Cathr. Haslund; tjenestepikene Ellen Erichsdatter (28); Marthe (21); og Anne Rasmusdatter (17). dessuten var der tre drenger – Peder Jørgensen (32); Aslach Ingebrethsen (21); og Niels Engebrethsen (18). Litt mindre vanlig var det at de også hadde en amme, den 28 år gamle og ugifte Berthe Marie Pedersdatter. Om det var av kristent sinnelag, eller for å foregå med et godt eksempel, eller en ordning arvet efter forgjengeren, så bodde i huset også legdslemmet Anne Rasmusdatter, en 76 gammel enke.

Året efter fikk Anna Fridricha en gutt. Han kom til verden tidlig i juni, beregnet ut fra at hun ble introduseret 22 juli – samme dag som den hjemmedøpte gutten fikk dåpen[ix] stadfestet i kirken. Oles fadre var madame Sal. Nors:; Madme . Wille; Jomfru Schultz; Hr. Lieut. v. Poulow;  Hr. Pastor Schanche; Controlleur Hialkelin ; og Captne Wistendahl.

Omkring denne tiden skaffet Jonas seg en kapellan[x], Christian Richard Skanke tiltrådte 18 juni 1802 eller 1803.

Så var det Inger Margrethes tur, og efter henne Lucie, som meldte sin ankomst året efter og ble hjemmedøpt. Moren ble introdusert 3 juni, så hun kan vel være født i midten av april. Dåpen[xi] ble bekreftet i kirken 15 mai 1805. Denne gangen var fadrene Mad. Hichmann; Mad. P. Blehr; Jfru Borse; [NN] Hammond; Ltnant Stenersen; Skipper A: Wille; og Erich Blehr.

Johanne Fredrikke ble, efter morens introduksjon 3 juli å dømme, født omkring midten av mai 1807 og døpt[xii] samme dag. Fadrene var Mad. Chrystie; Mad B: Blehr; Jfr. Hichmann; [NN] Barchley; Thom. Blehr; Anders jensen; og Stud. Dichmann i Eidanger.

Året efter ble faren utnevnt til sogneprest til Nykirken[xiii] i Bergen, og hele familien flyttet dit.

Enda et år senere kom Elisabet Laurentia Landmark til verden. Det skjedde 26 juli 1809. Da hun ble døpt[xiv] 19 august var fadrene Madme Anne M. Holtermann; Jomfr Cathrine Gran; V. f. Hr. Amtmand Wibe; Hr Capt. Wetlesen; og Hr Capt. [NN].

Siste barn synes å ha vært Mette Dorthea som ble født 13 oktober 1812. hun ble døpt 19 november samme år og da var fadrene [NN] Madme Rein [?]; Jomfr Sophie Heierdahl; Capellan Hr Balchen; Organist Hr Marcus Ohl; og Klokker Joachim Heiberg.

I 1814 ble det, i Bergen som i andre deler av landet, holdt valg til Riksforsamlingen som skulle holdes på Eidsvold, og Jonas ble fjerde representant for Bergen – byen hadde fire, mer enn noen annen by i landet.

Han gjorde visst en god figur der, som en sterk og klar tilhenger av selvstendighets-partiet. På Eidsvold traff for øvrig Jonas Rein folk han kanskje kjent fra tid en i Østfold: På kirkegården ved Berg kirke står en bauta over Eidsvoldsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount.

Samme år, i 1815[xv], finner man Inger Margrethe og familien i Bergen. Sammen med henne og Jonas bor barna Anna Catharina; Ole; Inger Margarth.; Lucia; Johanna Fridricha; og Elizabeth Laurentzia.  I motsetning til i Eidanger hadde bare en enkel tjenestepike – et var 16 år gamle Synneve Larsdatter, «Tjener Eller Dagleier».

Året efter døde biskopen i Bergen, Johan Nordahl Brun – ikke bare en bror i geistligheten, og en overordnet, men også en venn av Jonas Rein fra tiden i Kjøbenhavn og det Norske Selskab, og Jonas var en av talerne[xvi] ved minnestunden. Men hans sterke forsvar for selvstendighet kostet ham nok muligheten til å ta over efter vennen.

Inger Margrethe burde vært konfirmert i 15-16-17 års alder, eller så, men noen kirkebokinnførsel er ikke funnet.

Hvordan det var eller ikke, så var det ikke et enkelt liv for Inger Margerthes mor – og derfor heller ikke for barna. For å sitere det som står i Norsk Biografisk Leksikon[xvii]: «Allerede fra ungdommen av var Jonas Rein plaget av nervøsitet og hypokondri. Han hadde et vanskelig sinn, og mange av hans samtidige fryktet ham for hans kvasse tunge. … Reins siste år var triste. Welhaven forteller at han henfalt til “den sorteste Melancholi”, han var bestandig sykelig og viste seg ofte “bitter og menneskefiendsk”. Han døde 1821 og etterlot seg kone og seks mindreårige døtre».

Inger Margrethes far , Sognepresten Jonas Rein til Nykirken i Bergen, bosatt i 4 rode, nummer 59, døde 21 november 1821 og ble begravet[xviii] 5 desember.

Dødsfallet ble omtalt i Den Norske Rigstidende[xix] 17 desember samme år:

        «Bergen, den 5te December. – den 21de f. M. døde her i staden den af sine Digterværker og som geistlig Taler bekjendte Jonas Rein, Sognepræst til Nykirkens Menighed. Han var født paa Nordmøer den 18de Februar 1760, hvor hans Fader, der siden døde som Sognepræst til Jevnakers Menighed i Aggershuus Stift, den gang var Præst. I Aaret 1791 blev han beskikket til Sognepræst il Kautokeino i Finmarken, hvor han dog ei kom hen, da General-Auditeur Wessel, Herre til Hafslund, kaldte ham til residerende Capellan til Skjieberg. Herfra forflyttedes han i Aaret 1800 til Sognepræst i Eidangers Præstegjeld, og dernæst i Aaret 1808 til Sognepræst til Nykirkens Menighed i Bergen. Han var først gift med Anna Cathrine Arboe, og siden med Anna Fredrike Bergersen, med hvem han avlede 12 Børn, og som med 6 deraf gjenlevende begræde hans Tab».

På ett eller annet tidspunkt efter at hun ble enke flyttet familien – det var vel vanskelig å bli boende i en embedsbolig – men de reiste ikke så langt: hun ble værende i rode 19, men kom til gård nummer 40[xx].

Det er ikke så mye å fortelle om resten av Inger Margrethes liv: hun giftet seg aldri og hadde ingen barn: dermed er det lite dokumentarisk tegn til henne.

Moren hennes – Enkefru Anne Fredrikke Rein – døde 23 februar 1856 og ble begravet[xxi] fra Korskirken 3 mars.

Dødsfallet ble annonsert i Bergens Adressecontoirs Efterretninger[xxii]:

«Dødsfald

        At vor kjære gode Moder Anne Fredrikke Birgersen, enke efter forlængst afdøde Sognepræst Jonas Rein, omskiftede Tiden med Evigheden den 22 dennes i en Alder af 76 Aar, tilkjendegives herved Familie og Venner af hennes efterladte.

        Condolence frabedes.

        Bergen, den 26de Febr. 1856».

Det neste holdepunktet er folketellingen for 1865[xxiii]. Der finne man henne som leieboer hos Snedkermester Hans Jørgen Hansen i gård nummer 33 i rode 18 i Bergen – antagelig i Lungegårdsgaten eller Marken, nær lille Lungegårdsvann[xxiv]. Hun bor for seg selv og «lever af Pention».

Ti år senere i 1875[xxv], er hun flyttet – efter Bergenske forhold på den tiden – langt ut på landet på Midtun, der hun er beboer på «Stiftelsen for ugifte Fruentimmer paa Nygaard Midthun ved Bergen», de var 32 som bodde der – de ansatte medregnet.

I 1885[xxvi] var hun kommet seg tilbake til byen – landlivets gleder kan ofte bli overdrevet – og bodde i Frøkenstiftelsen i Strømgaten 38, noen hundre meters spasertur fra der Grieg-hallen ligger i moderne tid. De er 34 beboere – ansatte med familie iberegnet. Hennes yngre søster Johanne Fredrikke bodde der også.

Og der, i Frøkenstiftelsen, bodde hun fremdeles i 1891[xxvii], som en av 32 beboere – igjen personale med familie iberegnet.

Hun var nå 87 år gammel, og ble vel boende der hun var til hun døde – skulle man tro. Men det gjorde hun ikke: hun flyttet på ett eller annet tidspunkt til Lille Damsgård i Laksevåg sogn. Det går frem av kirkebokinnførselen.

Inger Margrethe Jonasdatter Rein døde 21 april 1899, 95 år gammel. Hun ble begravet[xxviii] fra Laksevåg kirke 27 samme måned. Hun hadde legetilsyn mot slutten av livet – og vedkommende konkluderte, uten at det er overraskende, at hun døde av «alderdomssvaghed»


[i] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 106
[ii] SAO, Berg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1770-1814, s. 338-339
[iii] 13a Anna Cathrine Arbo
[iv] SAO, Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1792-1814, s. 135
[v] SAO, Skjeberg prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1792-1814, s. 19
[vi] Bastian Svendsen/Norsk Slektshistorisk Forening: Mikrofilm 1-1, p 89/234; http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_1/index.html
[vii] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 93
[viii] Folketelling 1801 for 0813P Eidanger prestegjeld, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058305000004
[ix] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 99
[x] Bastian Svendsen/Norsk Slektshistorisk Forening: Mikrofilm 1-1, p 89/234; http://old.genealogi.no/Prestehistorie/kort/prestearkivet_1_1/index.html
[xi] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 141
[xii] SAKO, Eidanger kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1764-1814, s. 148
[xiv] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 6, 1808-1820, s. 6
[xv] Folketelling 1815 for 1301 Bergen kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051079002340
[xvi] Jonas Rein,» I anledning af Biskop J. N. Bruns Begravelse, den 5te August 1816. Fremsagt paa Skuepladsen i Bergen»,  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041313001
[xviii] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1821-1844, s. 463
[xxi] SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. E 2, 1848-1862, s. 199
[xxiii] Folketelling 1865 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249020110
[xxv] Folketelling 1875 for 1281L Bergen landdistrikt, Domkirkens landsokn og Sandvikens landsokn; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295038634
[xxvi] Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295037218
[xxvii] Folketelling 1891 for 1301 Bergen kjøpstad; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994014075
[xxviii] SAB, Laksevåg Sokneprestembete, H/Ha/Hab/Haba/L0004: Klokkerbok nr. A 4, 1899-1909, s. 221

σ Anne Thue Ross Christie

Anne Thue Ross – oppkalt efter moren – kom til verden på sensommeren og ble døpt[i] 7 august i 1776.

Foreldrene var Anne Thue Ross Brodtkorb og Johan Koren Christie som allerede var byfogd og skulle bli postmester i Kristiansund. Med kongelig bevilling ble de to viet[ii] hjemme i huset i Kristiansund 20 oktober 1772.

Første barn kom til verden året efter bryllupet. Storebroren Edvard Ejlert ble døpt[iii] 18 august 1773.

Peter Frideric Korn ble døpt[iv] 12 april 1775. Peter Frideric levet ikke opp, men døde samme sommer. Han ble begravet[v] 8 juli 1775.

Han ble fulgt av Anne Thue Ross og dernest fulgte en gutt, lilebroren Jens Kaasbøl. Hans dåp er ikke funnet, men forfatteren av en slektsoversikt[vi] må ha sett den, for han forteller at gutten ble født 30 oktober det året og at, da han ble døpt, hadde han fadrene Frue Agentinde Kasbøl; Tolderinde Pettersen; Jfr. Anne Margrete Brodtkorb, Capt. Brodtkorbs datter; Morten Lossius; Apotheker Ole Bornemann Bull;og Capt. Brotkorb.  

Enda en gutt meldte sin ankomst året efter. Wilhelm Frimann Koren, den senere Eidsvoldsmannen, ble født 7 og døpt[vii] 18 desember 1778. Fadrene er ikke notert, men W. H. Christie[viii] oppgir dem: Kjøbm. Lukis’s Kone; Kjøbm. Neumanns Kone; Jfr. Elisabeth Pristed; Major og Krigscommis. Tordenskjold; Administrator Ulrik Fredrik Paasche; og hans Rasmus Brodtkorb.

Så ble det Eilert Christians tur: selv om foreldene hadde brukt «Eilert» tidligere, var eldstegutten slett ikke død. Uansett, Eilert Christian Brodtkorb ble døpt[ix] 9 mars 1780. Kirkeboken har ikke med fadrene, men W. H. Christie, i sin oversikt[x], lister dem opp: Frue Anna Mølman Brodtkorb; Frue Eidsken Edvardine Bull, f. Storm; Jfr. Anne Thue Lesly, Skipper Henrik Foss, Jens Kaasbøl Brodtkorb, og Mr William Lesly.

Året efter ble det en lillesøster: Magdalene Margrethe så dagens lys 26 april 1781 og ble døpt[xi] 14 mai samme år. Igjen må man til W. H. Christie[xii] for fadrenes navn: Frue Majorinde Tordenskjold; Mad. Margrete Christiansen; Jfr. Johanne Susanne Wideross; Toldinspect. Fredrik Schjeldrup; Mad. Moses; og stud. philos. Hans Ross.

Neste barn, Anne Johanne Mølman, ble døpt[xiii] 13 september 1782. Heller ikke denne gangen er fadrene notert i kirkeboken, men igjen har W. H. Christie[xiv] en liste: Mad. Sophie Ross; Mad. Sara Grøn; Jfr. Johanne Thode; Kjøbm. Christian Christensen; studiosus Lars Lassen Brodtkorb; og Tolder Søren Petersen.

Året efter fikk Annes mor en dødfødt datter[xv] – det skjedde 22 desember 1783.

Så ble det påny en gutt. Werner Hosewinkel ble døpt[xvi] 3 mars 1785 og fikk fadrene – i henhold til W. H. Christie[xvii] – Tolderinde Petersen; Jfr. Mette Margr. Friis Luytkis; Jfr. Elisabet Ross; Controlleur Teilmann; Kjøbm. Thomas Moses; og Kjøb. Karsten Thostrup Ross.

Annes yngste søster Kathrine Elisabeth Ulrike ble født 29 juli 1786 og døpt[xviii] knapt tre uker senere, 17 august. Denne gangen, forteller W. H. Christie[xix], var fadrene Mad.r Christiane Pristed; Henninge Foss; Jfr. Anne M. Juel; Prest Gabriel Dreier; Kjøbm. Daniel Bendicts Neumann; og studiosus Lauritz Ross.

Helt til slutt i denne store flokken kom en gutt, Hartvig Caspar. Han meldte sin ankomst 12 juli 1788 og ble døpt[xx] 1 august samme år. Som for de foregående barna må man stole på W. H. Christie[xxi] for å få vite hem fadrene var: Mad. Mette Elisabeth Brodtkorb, f. Ross; Jfr. Grete Thiel; Kjøbm. Henrik. C. Diedriksen; Mr. Walter Miln; og Kjøbm. Ross.

Anne burde vært konfirmert omkring 1790-92, men dette er det ikke lykkes finne i kirkebøkene.

Ved folketellingen i 1801[xxii] finner man Anne Thue hjemme hos foreldrene i Waagen nummer 6 i Christiansund, i Kvernes Prestegjeld. Mannen betegnes som Postmæster; han er 56 år gammel mens hun nå er oppgitt å være 47. Sønnen Edvard E. er blitt student men er regnet med i husstanden; Jens K driver med handel og bor hjemme; og hjemmeboende er også de tre andre søstrene Magdalene; Anne Johanne; og Chattarine. Familien hadde godt med tjenerskap: to drenger og fire piker. Drengene var 40 år gamle Ole Olsen og 31-åringen Tølløv Tølløvsen. Pikene var Anne Sophie Omeide (25); Margrete Pettersdatter (24); Siri Halvorsdatter (40), som var enke; og Ingebor Bertilsdatter (50). Og til slutt, en «logerende», den 47 år gamle, ugifte, Johanne Magrete Lange.

De neste årene høre man ikke noe om eller fra Anne, men i 1818 dukker hun opp igjen – hun gifter seg. Hennes tilkommende er Peder Christian Lyche. De to ble viet[xxiii] hjemme i huset av Prost Angell 14 oktober.

Peder Christian var yngre enn henne, med kanskje syv år, og kjøpmann av yrke[xxiv].

Disse to skulle ikke få noen barn men kom til å leve sammen i mange år.

Anne mistet sin far, tidligere kjøpmann Johan Koren Christie i 1823, han døde 31 mai og ble begravet[xxv] 7 juni dette året.

Moren flyttet til Bergen, der hun bosatte seg ved Toldboden. Hun gikk bort 11 år senere. Hun døde av alderdom 16 januar 1834 og ble begravet[xxvi] fra Nykirken 24 samme måned.

Selv levet Anne videre i 19 år til. Hun døde av alderdomssvakhet 13 mai 1853 og ble begravet[xxvii] ti dager senere. Hun ble 77 år gammel.


[i] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 432-433
[ii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 408-409
[iii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 428-429
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 430-431
[v] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 464-465
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070913610494    
[vi] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 52, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[vii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 434-435
[viii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 54, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[ix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 434-435
[x] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 56, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 436-437
[xii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 59, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 436-437
[xiv] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 59, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0840: Ministerialbok nr. 572A03, 1754-1784, s. 438-439
[xvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 235
[xvii] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 60, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 236
[xix] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 64, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 237
[xxi] Christie, W.H., Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650-1890 : og med den forbundne Slægter, Bergen:[W. H. Christie], 1909, p 65, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032524001
[xxii] Folketelling 1801 for 1553P Kvernes prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058427004603
[xxiii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0841: Ministerialbok nr. 572A04, 1784-1819, s. 334
[xxiv] Johnsen, Arne Odd; Kristiansunds historie. 5 B. 5, 1. halvb: Den store veksttid: 1814-ca. 1900 : (avslutning). Byen som brant: Kristiansund 1900-1942, første del Den store veksttid : 1814-ca. 1900 : (avslutning); Kristiansund:I kommisjon hos Barmans bokhandel, 1963; p 775; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048549
[xxv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0856: Klokkerbok nr. 572C01, 1819-1832, s. 194-195
[xxvi] SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. E 1, 1833-1850, s. 97
[xxvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 572/L0845: Ministerialbok nr. 572A08, 1842-1855, s. 12

Søstrene

Da har administrator ombestemt seg – og begynt å stelle med Eidsvolds-søstrene. Virker som det skal bli temmelig utfordrende – som opprinnelig antatt!

Pause

Da er seksjonen «Mødrene» så noenlunde ferdigstilt.

Neste skritt?

Vet ikke. Søstrene er for mange. Kanskje døtrene?

Eller – for å gjøre det enkelt: stemødrene!

Men inntil videre – frikvarter.

xviii Kirsten Andersdatter

Kirsten Andersdatter ble mor til Niels Nielsen; under navnet Nicolai Nielsen ble han Eidsvoldsmann mange år senere. Han så dagens lys i Bolbro, 2 ½ kilometer vest for Odense sentrum, i begynnelsen av mars 1777, og ble døpt[i] i St Knuds kirke 8 den måneden. Han ble båret av Anders Bruun Kronmands Hustrue, mens Mette Helt «gik hos». Fadrene var Møller Guldsmed; Hans Møller [NN]; og Anders Bruun Kronmand.

Faren var Rasmus Nielsen Smed – hvornår han og Kirsten hadde giftet seg er ukjent. Antagelig tidlig i 1770-årene, for datteren Kirstine er 16 år ved folketellingen i 1787[ii]. Det vil si: i den folketellingen finner man en Rasmus Nielsen som, av yrke, er smed. Han er bosatt i Bulbroe i Sankt Knuds sogn og gift med Kirsten – men Nielsdatter, heller enn Andersdatter. Akkurat det kan bety at folketelleren har fulgt en nymotens trend med å gi hustruen samme familienavn som mannen: at det er riktig familie aksepteres inntil videre.

Sønnen Niels er ikke å se, men han kan være sendt bort på skole et eller annet sted. Familien inneholder også en datter til, hun heter Karen og er 13; samt en 26 år gammel tienestekarl, smedesvenden Christen Jørgensen.

Noe mer er det ikke funnet om Kirsten Andersdatter – intill videre.


[i] Odense Sankt Knuds Domsogn, Enesteministerialbog; p 187/544; https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17138171#180614,30652036
[ii] Dansk Demokratisk Database, Odense, Odense, Sankt Knuds, Bulbroe, , 9, FT-1787, C2584, http://ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp

cvi Karen Thoresdatter Røhme

Det er ikke funnet noen Karen Toresdatter fra Rømme i Orkdal i den periode hun skal være født og døpt, rundt 1759-50.

På den annen side kan man lese i Orkdalsboka[i] at to brødre, Jens og Tore Jonssønner fra Æli i Børsa kjøpte Orkdal-gården Rømme i januar 1751.

Dermed er det naturlig å tenke seg at den piken Karen som ble døpt[ii] i Børsa 20 søndag efter trefoldighet – 11 oktober[iii] – 1750 er den dette handler om. Ved denne anledningen var faren Tore Ellie, og fadrene Peder Jonsen Børsøen; Siur Ellie; Sieri [?] Farten [?]; Rannie [NN]; og Sirie [NN].

Soldat Tore Joensen Ellie trolovet seg i Børsa 1 søndag efter trefoldighet 31 mars 1735. Vielsen[iv] fant sted – 12 juni[v] – 1735. Som trolovere hadde de Lars Monsen og Peder Hardberg.

Første barn kom til verden omkring ett år senere. Dette var Karens storesøster Kirsten, og hun ble døpt[vi] Sankthansdagen – 24 juni[vii] – 1736. Fadrene var [NN]; Jon Ellie; Barbra [NN]; Kirstin [NN]; og Elie Jonsdatter Ellie.

Sommeren to år efter ble det påny en pike. Berette kom til verden en gang i slutten av juli og ble døpt[viii] 9 søndag efter trefoldighet – 3 august[ix] – 1738. Fadrene var Jon Clemetsen [?]; Jens Ellie; Anna Ellie; Ragnil [NN]; og Giertru [NN].

Så skulle det bli en gutt, Karens lillebror Jon. Han var vinterbarn og ble døpt[x] 3 søndag efter Kristi Åpenbaring– 22 januar[xi] – 1741. Jons fadre var Arnt [NN]; Lars Lund; Ole Ellie; Maria Lund; og Barbara [NN].

Han ble fulgt av en gutt til, Jens, som også var vinterbarn – denne gutten ble døpt[xii] Fastelavnssøndag – 24 februar[xiii] – 1743. Denne gang var fadrene Jon [NN]; Jon Ellie; Peder Ellie; Ranni [NN]; og Berette Ellie.

En tredje pike, Karen, ble født om sommeren og døpt[xiv] – 20 juni[xv] – 1745. For henne ble fadrene Jon [NN]; Ole Ellie; [NN] [NN]; Ragnild [NN]; og Giertru [NN].

Enda en pike, Elie, så dagens lys knappe tre år eter Karen og ble døpt – onsdag 27 mars[xvi] – 1748. Fadrene hennes ble Peder [NN]; Jon [NN]; Kari [NN]; Karen [NN]; og Anna [NN].

Karens storesøster Karen døde som småpike, vinteren 1749/50 og ble begravet[xvii] 2 januar 1750.

Så var det altså «vår» Karen, hun fikk navn efter henne som foreldrene hadde mistet i begynnelsen av året.

Så kjøpte altså Karens far Rømme, og da flyttet vel familien dit utpå våren, efter flyttedag i april.

Selgeren, Knut Strand, fikk i stand en vurdering av gårdens tilstand – som ikke var den beste. I Orkdalsboka[xviii] leser man:

«Hovudbygninga må vere den som Bastian With sette opp: «1 stor stuelaan med en tverbygning paa den nordre ende med adskillige over- og underværelser, som alt sammen befandtes forfalden, kjelderne forfalne og opfyldt med skarn …», stakittet kring hagen er heilt borte».

Noe av hensikten med synfaringen var å få slått fast åboten, det vil si kostnadene ved å reparere eller erstatte det som ikke var i orden. Dette anslaget er også oppsummert i Orklaboka[xix]:

«Istandsetjing av våningshuset vil koste                           150 rdlr.
Ein låve er så forfallen at den må rivast og ny byggast         60   ‘’
Ein annan låve er reparert v Strand og forsvarleg                   8   ‘’
Ein låve «ved den nordre port» – «tak og unnlag forfaldne»   10   ‘’
Eit småfehus er nedråte                                                      10   ‘’
Eit storfehus på tri trelengder – «overalt forfalden»           
Nytt storfehus                                                                    90   ‘’
Eit anna storfehus                                                                6   ‘’
Ein stall «ganske forraaden» – ny må byggjast                      40   ‘’
Eit stabbur                                                                          8   ‘’
Alle utgardar og gjerde er «øde og ruinerede»
Den samla åbotssum var 382 rdlr».                                             

 

Det ser ikke ut til at det ble noen flere søsken for Karen efter at de flyttet til Rømme.

Karen ble sikkert konfirmert i midten av 1760-årene, men dette er ikke med i de kirkebøkene som er er bevart.

Karen Thoresdatter ble trolovet[xx] med Anders Engelsøn Giedeboe tirsdag 5 september 1775. Troloverne var Lars Qvamen og Ingebrigt Jaamoe. Vielsen[xxi] fant sted 3 oktober samme år.

Karen – det er nok hun som skjuler seg bak beskrivelsen «Corporal Giedebos Qvinde» – ble introdusert[xxii] palmesøndag – 31 mars[xxiii] – 1776.

Karens første barn kom til verden før 1775 var omme, og er ikke bedømt uektefødt – så vielsen har nok funnet sted før dåpen[xxiv], som foregikk 4 søndag i advent, som falt sammen med julaften[xxv] dette året. Gutten fikk navnet Tore og fadrene Sergeant Giøl; Ingebrigt Jaamoe; Jørgen Præstegaarden; Sergeant Giøls Qvinde; og Karen Præstegaarden.

Orkdalsboka[xxvi] kan fortelle litt om Karen og Anders og livet deres på Geitbuan, efter at Anders overtok gården:

        «Ettermannen på garden vart sjettemannen i syskjenrekka, underoffiser Anders Engelsen. Han vart i 1775 gift med Karen Toresdtr., truleg frå Sundli eller Ljåmo. Dei hadde tri søner: Tore som i 1801 var 29 år, Engel 21 og Helmer 15 og ei søster Helene. Helmer vart seinare Eidsvoldsmann. Alle dei tri sønene vart underoffiserar. Og når dei gjekk til kyrkje søndag, var dei alle tri i fylgje og kledde i uniform  (se bilde[xxvii] ). Og alle folk stod og såg etter dei og tykte det var eit storvedunder. Helene vart gift med Jørgen Eriksen Sundli. I heimen deres budde elles i 1801 ei fattig og sjuk prestedotter, Anne Dorthea Holch, dotter til sokneprest Peter Holch på Ørland. Anne Dorthea må være komen til Orkdal av den grunn at stemora hennar var dotter til futen, Ibsen på Gjesvål. Da det gjekk så reint ut for futefolket, måtte vel Anne ut av garden og vart plassert hos leilendingen.

        På auksjonen etter soknepresten Brinchmann i 1789 kjøpte Anders Engelsen Geitbuan ½ spann for 400 rdlr. og er dermed den første sjølveigaren på garden. I 1802 sit Anders med hest og 12 storfe og avlar 14 tynner korn. Men kommisjonen opplyser at han er fattig. I 1812 selde Anders garden til sonen, Tore, for 800 rdlr. Til reising av Norges Bank betalar Tore i 1816 8 rdlr. og faren 5 rdlr.

        Så uvisst var det med kornavlinga på garden, var det nok skogen som var livberginga. Både Tore og Eidsvollsmannen, Helmer, var dreierar. Tore skal ha dreidd dei to sulene som stod på kvar si side av utgangsdøra i gammel-kyrkja. Dei var og rokkedreierar. Helmer som var busett i byen, hadde dreiinga som attåtnæring. I 1928 vart det reist en minnestein over eidsvollsmannen Helmer Andersen Gjedebu».

Nestemann var en pike, Ann Helena. Hun så dagens lys på høsten og ble døpt[xxviii] 16 november 1777 av Hr Brinchmann. Fadrene hennes var Jon Schaugen; Ole Leervej; Kari Løfaas; Ingebor Havsbue; og Karen Gedeboe. Siden moren synes å ha vært blant fadrene, og hun sikker måtte vente til hun var introdusert, er vel pikebarnet født omkring begynnelsen av oktober. Hvor Ann ble av er ikke kjent – men hun er ikke sammen med familien ved folketellingen i 1801[xxix], men det kan være henne som er gift med Andreas Aagesen på gården Bejan i Ørland prestegjeld.

Så fulgte en sønn som fikk navn efter sin farfar, Engel, da han ble døpt[xxx] fjerde søndag i advent – julaften[xxxi] – 1780. Fadrene hans var Andreas Skaugen; Niels Enebach; Ole Sundlie; Marith Sundlie; og Marith Hongsloe.

Helmer – han som skulle bli Eidsvoldsmann – så dagens lys tidlig på året i 1786 og ble døpt[xxxii] «Dominica Qvinqvagesima» eller Fastelavnssøndag – 26 februar[xxxiii] – dette året. Fadrene hans var Corporal Ole Monset; Erich Sundlie; Larrs Munlie; Giertrue Sundlie; og Marith Larsdatter Qvammen.

Yngstedatteren Helena kom til verden om høsten og ble døpt[xxxiv] 19 søndag efter trefoldighet – 18 oktober – 1789. Foreldrene valgte denne gangen fadrene Erich Olsen Sundlie; Ole Andersen Jamtaas; Ingebor Jørgensdatter Sundlie; Anne sivertsdatter Qvammen; og Martha Giøll.

I 1801[xxxv] finner man Karen og mannen – nå «Gaardmand forhæn sergeant» – på Giedebo sammen med de fire barna, Thore (26 og corporal); Engel (21 og corporal, han også); Helmer (15); og Helena (12). I tillegg hadde de en leieboer, den 49 år gamle ugifte Ane Dorthea Holk, som var «En syg præstedr.».

Efter dette svinner Karen og mannen fra kildene: man kan bare anta at de levet et nokså vanlig, slitsomt bondeliv, og at hun brukte mest av tiden på hus og hjem, barn og dyr, og til noen ganger å være sammen med konene på nabogårdene, eller som hun kjente fra barndom og kirkegang.

Og slik gikk årene: det ble sikkert ekstra hårdt under nødsårene rundt 1809, da engelskmennene satte en blokade for sjøferdselen til og fra Norge.

Og, i 1812, overdro de altså gården til sønnen Tore: for denne tiden: de pensjonerte seg. Men fortsatte nok strevsomheten.

Sønnen, Corporal Helmer Gedebo, giftet seg efterhvert til det, og han hadde tillatelse fra Regiments-Cheffen datert 17 september 1807. Bruden het Maria Larsdatter Lyche. Vielsen[xxxvi] fant sted i Vor Frue Kirke i Trondhjem 29 september 1807.

Helmer deltok i krigene de neste årene, og gjorde det også rimelig godt. Så kom altså 1814, Kielerfreden, løsrivelsen fra Danmark og Riksforsamlingen på Eidsvold. Helmer ble valgt som representant for sitt regiment, sammen med Jacob Erik Lange, kaptein og sjef for Fanottingske kompani[xxxvii] i samme. Forsamlingen ble kalt inn til 10 april 1814, Påskedagen det året, så Helmer ga seg vel av sted opptil et par uker tidligere, altså engang i den uken som gikk forut for Palmesøndag.

På Eidsvold gjorde Helmer ikke mye vesen av seg: han er knapt nevnt i publikasjoner om forsamlingen, annet enn i forbindelse med oppramsninger av navn på medlemmer i ulike forbindelser. Efter 20 mai var han fri til å reise hjem igjen – og det ser det ut til at han gjorde, og at han dermed forlot politikken like snart som han var kommet inn i den.

Noen år senere ble Karen enke da Anders døde i midten av 23 november 1817. Han ble begravet[xxxviii] 7 desember.

Karen selv levet i fire år til. Hun døde, 69 år gammel, 7 januar 1821 og ble begravet[xxxix] 21 samme måned.


[i] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 119; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[ii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[iv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[vi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[viii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[x] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xvii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 665/L0767: Ministerialbok nr. 665A02, 1735-1753
[xviii] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 46; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xix] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3: Gardssoga; , 1966; p 47; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0814: Klokkerbok nr. 668C03, 1766-1789
[xxv] http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebKalender2.exe?aar=1775&mnd=12.
[xxvi] Skrondal, Anders; Orkdalsboka. 3  : Gardssoga; , 1966; p 119; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048120
[xxvii] (Infanteri 1814 II Trondhjemske Reg Menig Piber Tambour Korporal Kaptein Off. i sourtout 3/10 1812 Off. sourtout i tjenseste; http://www.digitaltmuseum.no/011025407895/ i Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)
[xxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 16-17
[xxix] Folketelling 1801 for 1621P Ørland prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058437000151
[xxx] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 48-49
[xxxii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 122-123
[xxxiv] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0802: Ministerialbok nr. 668A02, 1776-1799, s. 178-179
[xxxv] Folketelling 1801 for 1638P Orkdal prestegjeld; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058443000632
[xxxvi] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 602/L0105: Ministerialbok nr. 602A03, 1774-1814, s. 202-203
[xxxvii] Olai Ovenstad; Militærbiografier. Den norske hærs officerer 1628-1814, Bind II, I-Ø, p 94;
[xxxviii] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0803: Ministerialbok nr. 668A03, 1800-1826, s. 124
[xxxix] SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0803: Ministerialbok nr. 668A03, 1800-1826, s. 128

Hmmm.

En av vanskelighetene ved å sette sammen historiene om Eidsvoldsdamene er at, som kvinner, har de sett færre spor efter seg i kildene enn menn ville gjort.

En annen er, simpelthen, at med hensyn til Eidsvoldsforsamlingen er de ikke, pr definisjon, aktører – det var det de valgte representantene som var.

Men den største vanskeligheten er likevel denne: å stå i mot fristelsen til å skrive om Eidvolddamenes ektemenn: de er interssante, er ikke blitt tilstrekkelig beskrevet – men er ikke sentrale i akkurat det herværende sammenheng.